Enda flere med lungekreft bør vurderes i tverrfaglig møte

Den økende tendensen til å forsøke å kurere pasienter med lungekreft fortsetter. Likevel ønsker referansegruppen for lungekreft at enda flere pasienter skal vurderes av et tverrfaglig team.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert: 13.11.2018

De siste 20 årene har det skjedd en sterk økning i antall pasienter som får tilbud om kurativ behandling for lungekreft.

Det observeres en økning fra 16 prosent på 1990-tallet til 38 prosent i 2017 i andelen lungekreftpasienter som fikk tilbud om behandling med kurativ hensikt.

Fagmiljøene ønsker likevel at enda flere av pasientene skal vurderes i tverrfaglig team.

I årets rapporten fra Kvalitetsregisteret for lungekreft viser det seg nemlig at landsgjennomsnittet for andelen pasienter (kun de som er aktuelle for kurativ behandling) som er vurdert i tverrfaglig møte er 85,4 prosent.

Utfra måltall satt av referansegruppen tilsvarer dette lav måloppnåelse. Andelen burde vært på 95 prosent eller mer, mener referansegruppen.

– Ikke alle pasienter kan få kurativ behandling. Dette avhenger av hvilket stadium kreftsykdommen befinner seg, hvilken allmenntilstand pasienten har, og om pasienten har annen medsyksom som åpenbart er til hinder for at behandlingen skal bli vellykket. Så mange som mulig bør likevel få en tverrfaglig vurdering, sier Lars Fjellbirkeland, leder av referansegruppen for Lungekreftregisteret og overlege ved Rikshospitalet.

Retningslinjer anbefaler tverrfaglig møte

I de nasjonale retningslinjene gitt i Helsedirektoratets handlingsprogram står det at beslutning om behandling og oppfølging skal tas av tverrfaglig team.

Her vil radiolog, nukleærmedisiner, patolog, onkolog, torakskirurg og lungelege sammen ta stilling til om det er teknisk og medisinsk mulig å operere pasienten, eller om alternativet må bli annen lindrende, eller palliativ svulstrettet behandling.

Mange fagdisipliner er altså involvert med sine ekspertområder, for å gjøre komplekse og avanserte vurderinger.

– Tverrfaglige møter kan øke pasientens mulighet til å få kurativ behandling, spesielt i tilfeller hvor det er vanskelig å vurdere optimal behandling, sier Fjellbirkeland.

Usikkert hvorfor ikke flere vurderes

Referansegruppen har ikke noe klar forklaring på hvorfor ikke mange nok blir vurdert i tverrfaglig møte.

– Mulige årsaker til at pasienter ikke meldes til tverrfaglige møter kan være høy alder, dårlig lungefunksjon, eller at pasienten har andre sykdommer som åpenbart fører til at operasjon ikke kan gjennomføres. Vi kjenner ikke med sikkerhet årsaken til at andelen ikke er så høy som ønskelig og forventet, men dette skulle vi gjerne visst mer om, sier Fjellbirkeland.

Han påpeker også at et inntrykk hos enkelte er at det er få pasienter som finnes inoperable på de tverrfaglige møtene. Årsaken til det kan være at en del pasienter blir vurdert uegnet for kurativ behandling uten å ha blitt vurdert på tverrfaglig møte.

– Sett fra lungekreftpasientens ståsted er det ikke vanskelig å skjønne hvor viktig det er å bli vurdert i disse møtene, da vurderingen ikke bare sikrer kvalitet, men også har konsekvenser for hvilken utredning og behandling pasientene får, sier Fjellbirkeland.

Store variasjoner mellom sykehusene

Selv om den totale andelen ligger på 85,4 prosent, er det store forskjeller mellom de ulike sykehusene i andelen avholdte tverrfaglige møter, der tallene varierer fra 63,6 prosent til 100 prosent.

Dette kan enten skyldes ulik vurdering av hvilke pasienter som åpenbart er inoperable, eller at sykehuset har for dårlige rutiner for å avholde tverrfaglige møter.

Referansegruppen i Kvalitetsregisteret for lungekreft ser på de tverrfaglige møtene som viktige for å kunne tilby hver pasient riktig behandling.

– Hensikten med et høyt krav til god måloppnåelse er å understreke at alle pasienter skal få en mest mulig likeartet vurdering i et forum bestående av flere leger med ulike ekspertiseområder, sier Fjellbirkeland.