Vanskelig å måle effekten
Publisert 06.10.11
OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert
Med et utgangspunkt i at helsevesenet i Norge er like godt som for eksempel i Sverige, Finland og Danmark, viser studier fra disse landene at vi bør se en dødelighetsreduksjon på rundt 25 prosent etter innføring av et nasjonalt screeningprogram.
– Vi har imidlertid kalkulert at Mammografiprogrammet bare står for en reduksjon på 11 prosent, hvis vi antar at aktiviteten innenfor og utenfor programmet har like stor effekt, sier professor Elsebeth Lynge ved København universitet. Lynge peker på at mammografi var utbredt blant norske kvinner før det nasjonale screeningprogrammet ble innført. Denne såkalte villscreeningen, mammografi på privat initiativ, gjorde at det allerede hadde skjedd en reduksjon i dødeligheten.
– Våre analyser viser at allerede før oppstarten av Mammografiprogrammet rapporterte hele fire av ti kvinner i målgruppen at de regelmessig gikk til mammografi. Og i perioden 1996–2002 sa 64 prosent av de første deltagerne i programmet at de hadde blitt undersøkt tidligere, forteller Lynge.
– I Danmark var det imidlertid nesten ingen villscreening før det offentlige programmet ble innført i København i 1991, og derfor er det sannsynlig at tallene herfra viser den faktiske reduksjonen i dødelighet, forklarer Lynge. Hun påpeker at hvis man skal se effekten av noe nytt, må det faktisk være nytt. Mammografi var ikke nytt i Norge da Mammografiprogrammet ble etablert, og hadde allerede fått effekt.
– Da kan vi ikke forvente å se en ytterligere stor reduksjon i dødelighet. Men det betyr altså ikke at programmet er dårlig, understreker Lynge.
