Store svingninger i brystkreftforekomst i Norge: Hormonbehandling og mammografiscreening

Antallet norske kvinner som fikk brystkreft var på sitt høyeste på starten av 2000-tallet. Denne toppen kan tilskrives både innføringen av mammografiscreening og bruk av hormonpreparater mot plager i overgangsalderen. I denne studien har man ved hjelp av statistisk og matematisk modellering klart å separere årsaksfaktorene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 31.01.12

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert

Antallet norske kvinner som fikk brystkreft var på sitt høyeste på starten av 2000-tallet. Denne toppen kan tilskrives både innføringen av mammografiscreening og bruk av hormonpreparater mot plager i overgangsalderen. I denne studien har man ved hjelp av statistisk og matematisk modellering klart å separere årsaksfaktorene.

I en ny studie publisert i British Medical Journal [BMJ], viser forfattere fra Kreftregisteret og universitetene i Trondheim (NTNU) og Tromsø hvordan den senere tids store svingninger i den norske forekomsten av brystkreft trolig kan forklares med den samtidige innføringen av mammografiscreening og bruk av hormoner rundt overgangsalderen.

23 og 27 prosent av tilfellene

Også tidligere studier har pekt på innføring av mammografiscreening eller svingninger i bruk av hormonbehandling som mulige årsaksfaktorer. Ved bruk av norske registerdata og matematisk/statistisk modellering har forfatterne bak denne nye studien sett på begge faktorer under ett, og gjort det mulig å anslå de individuelle bidragene fra hver av dem. Når brystkrefthyppigheten blant norske kvinner fra 50-69 år var på sitt høyeste i år 2002, anslår de at 23 prosent av tilfellene kunne tilskrives mammografiscreening-aktivitet og 27 prosent bruk av hormoner for plager rundt overgangsalderen. Studien anslår at risikoen for brystkreft er litt over doblet ved bruk av hormoner.

Utflating de senere årene

Kreftregisteret startet registrering av alle norske brystkrefttilfeller i 1952, og frem til midten av 1990-tallet var det en jevn økning i brystkreftforekomsten. På midten av 1990-tallet fikk vi så en sterk økning, etterfulgt av en utflating i 2002 og et senere svakt fall i forekomsten av brystkreft fra rundt 2006.
Norge innførte mellom 1995/1996 og 2004/2005 gradvis et offentlig mammografiscreeningprogram. Hormoner mot plager rundt overgangsalderen ble mer og mer populært blant norske kvinner før studier viste en betydelig forhøyet risiko for brystkreft. Salget stupte etter 2002 da en stor internasjonal studie påvist økt kreftrisiko ved bruk.

Hvorvidt brystkreftøkningen knyttet til mammografiscreening skyldes overdiagnostikk eller bare tidligere diagnose er ikke studert i dette arbeidet.