Spesialistoperasjon best ved eggstokkreft

Flere kvinner med eggstokkreft overlever de første par årene hvis de blir operert av gynekologer spesialisert i kreftsykdommer enn hvis de blir operert av vanlige gynekologer eller kirurger.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år!
Fakta og innhold kan være utdatert

Publisert: 16.03.06
Tekst: Barbara Mortensen
Spesialistutdanning og sentralisering av behandlingen til universitetssykehusene synes å bedre leveutsiktene for denne pasientgruppen. Det viser en studie foretatt av gynekolog og stipendiat Torbjørn Paulsen ved Kreftregisteret.

Torbjørn Paulsen, KreftregisteretEn studie fra Kreftregisteret viser 20 prosent bedre korttidsoverlevelse for kvinner med eggstokkreft hvis de blir operert av gynekologer som er spesialister i kreftsykdommer enn hvis de blir operert av vanlige gynekologer eller kirurger.

Dette er ett av funnene som gynekolog og forsker Torbjørn Paulsen har publisert i International Journal of Gynecologic Cancer. Paulsen er leder av OVANOR, Kreftregisterets spesialregister for eggstokkreft.

Alle pasientene ble fulgt opp

Alle de 198 pasientene her i landet i 2002 med utbredt eggstokkreft ble operert og fulgt over tid. Det ble foretatt en nøyaktig registrering av alle meldinger fra operasjonen, undersøkelser og laboratorieprøver. Sykehusene ble klassifisert som universitetssykehus og andre sykehus. De som foretok operasjonene ble inndelt i kategorier som spesialisert gynekolog, gynekolog eller kirurg.

Man så blant annet på innvirkningen sykehuset som opplæringsinstitusjon (universitetssykehus) hadde på pasientens overlevelse, og hvilken innflytelse selve spesialiseringen hos operatøren hadde. Studien viste blant annet at kirurgisk kompetanse var viktig, og at universitetssykehusene hadde flere spesialister. Antall øyeblikkelig-hjelp-innleggelser fordelte seg likt på begge sykehusgruppene.

I overlevelsesanalysen ble det korrigert for syv prognostiske faktorer, som for eksempel alder, type svulstvev og hvorvidt pasienten hadde andre alvorlige sykdommer. Etter korrigering var risikoen for å dø dobbelt så stor i gynekologgruppen. Studien viste også at universitetssykehusene opererte 108 pasienter og de andre sykehusene 90. Spesialiserte gynekologer opererte 75 pasienter, gynekologer 99 og kirurger 24 pasienter.

Tydelig forskjell mellom sykehusene

Korttidsoverlevelsen som ble beregnet etter 450 dagers oppfølging etter operasjonen viste forskjeller mellom sykehusene. Universitetssykehusene hadde en overlevelse på 79 prosent, de andre sykehusene 62 prosent. Det utgjorde med andre ord en bedret korttidoverlevelse på 17 prosent. Studien fortsetter, og nå inkluderes også pasienter fra 2003 og 2004. Dette vil ytterligere forsterke verdien av studien fordi flere pasienter inngår, og oppfølgingstiden blir lengre.

Konklusjonene i studien tyder på at sentralisering av behandlingen og spesialistutdannelse for legen kan bedre utsiktene for denne pasientgruppen.
- Forbedring i behandlingstilbudet, som resulterer i lengre overlevelse for kvinner i denne utsatte gruppen må hilses velkommen, sier Torbjørn Paulsen.

OVANOR, et spesialregister for eggstokkreft

I 2002 ble det opprettet et spesialregister for eggstokkreft ved Kreftregisteret. Målet med spesialregisteret er å gi en mer nøyaktig diagnose, bedre behandling og bedre oppfølging av pasientene med eggstokkreft. I Norge er registrering av kreft pålagt gjennom lov og forskrift.

Fakta om eggstokkreft

De siste årene har årlig vel 600 kvinner i Norge fått eggstokkreft. Av disse har cirka 20 prosent fått såkalte borderlinesvulster. Disse svulstene er i grenseland mellom å være ondartede og godartede. Prognosen for disse svulstene er svært god, og fem års overlevelse er nær 100 prosent.

Norge er blant landene i verden med flest tilfeller av eggstokkreft. Årsakene til dette vet man lite om, men cirka ti prosent av pasientene har en arvelig disposisjon for sykdommen. Forsking viser at fødsler, amming og p-piller beskytter mot eggstokkreft. Hormonbruk etter overgangsalderen, spesielt langtidsbruk, øker imidlertid risikoen noe, ifølge Torbjørn Paulsen