Stor europeisk studie: Nytteeffekten av mammografiscreening større enn ulempene
Publisert 13.09.12
OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert
Fordelene er større enn ulempene ved organisert mammografiscreening. Dette viser en stor samlestudie hvor resultater fra enkeltstudier utført i Europa etter 1990 er regransket. Seniorforsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret har hatt en sentral rolle i gruppen som har koordinert arbeidet. Arbeidet er utført av forskere fra ni land.
Resultatene som publiseres i et spesialnummer av Journal of Medical Screening 13.9.2012, viser at dødeligheten av brystkreft reduseres med mellom 25 % og 31 % blant de som inviteres til screening (”intention to treat”), mens reduksjonen er mellom 38 % og 48 % blant de som faktisk deltar i programmet.
Brystkreft som ikke ville blitt diagnostisert dersom kvinnen ikke hadde deltatt i et screeningprogram blir ofte omtalt som overdiagnostikk. Det er beregnet at 1 - 10 % av brystkrefttilfellene er overdiagnostisert. Gjennomsnittet er 6,5 %. Problemet knyttet til overdiagnostikk er at det i dag ikke finnes noen metoder som med tilstrekkelig sikkerhet kan si hvilke svulster som vil utvikle seg og hvilke som vil ”legge seg i dvale”. Begrepet overdiagnostikk kan derfor være noe misvisende.
Spesialnummeret forteller oss også at av 1000 kvinner som screenes 10 ganger, vil om lag 170 bli kalt inn til ekstra røntgenundersøkelser fordi mammogrammene viser tegn til forandringer som må avkreftes at skyldes kreft. I tillegg vil 30 bli innkalt til ekstra undersøkelser hvor de også gjennomgår en nåleprøve hvor resultatet ikke viser kreftceller. Slike screeningundersøkelser omtales som ”falske positive”, og kan skape uro og engstelse hos de aktuelle kvinnene. Studier viser imidlertid at den uro og angst som oppstår, avtar etter at kvinnene er frikjent for sykdommen.
Spesialnummeret inneholder også resultater fra en studie som oppsummerer status på organisering og drift, samt resultater fra tidligindikatorer for effektiviteten av programmene fra 26 screeningprogrammer i 18 land, med resultater fra mer enn 12 millioner screeningundersøkelser.
Hofvind håper at innholdet i spesialnummeret vil formidles til målgruppen til det norske Mammografiprogrammet, slik at kvinnene kan ta et informert valg om deltakelse i programmet. Videre understreker hun at spesialnummeret er et viktig dokument for politikere og andre beslutningstakere i deres arbeid med strategier for kreftarbeidet.
Brystkreft og mammografi - fakta og tall:
- Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i verden med rundt 1,4 millioner tilfeller i 2008 (http://globocan.iarc.fr)
- I Europa fikk 425 000 kvinner brystkreft i 2008 og 129 000 døde av sykdommen (http://globocan.iarc.fr)
- I Norge er brystkreft den vanligste kreftformen blant kvinner. 2745 kinner fikk diagnosen i 2009.
- 678 kvinner døde av brystkreft i Norge i 2009. Før screening- programmet startet, i 1995, døde 814 kvinner av sykdommen.
- Det offentlige mammografi- screeningprogrammet i Norge (Mammografiprogrammet) startet i fire fylker i 1996 og var landsdekkende fra 2005.
- Mammografiprogrammets mål er å redusere dødeligheten av sykdommen
- Alle kvinner mellom 50-69 år inviteres til å delta i programmet hvert annet år.
- Risikoen for brystkreft øker med alderen. Etter Mammografi- programmet startet økte forekomsten blant kvinner i screeningalder. To år etter at alle fylkene hadde startet opp, sank forekomsten. Dette er som forventet siden de screenede kvinnene har fått forskjøvet diagnostidspunktet og dermed fått diagnostisert sykdommen tidligere i sykdomsforløpet.
- Departementet har bevilget 12 millioner kroner til evaluering av Mammografiprogrammet i regi av Forskningsrådet. I tillegg er det andre forskergrupper som arbeider med studier knyttet til programmet, både i og utenfor Kreftregisteret.