Økt forståelse av fremskreden prostatakreft

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert

Publisert 16.06.05

Tekst: Kjell Arne Bakke

Dette må tas hensyn til når man planlegger et behandlingsopplegg for pasienten, sier Hernes i anledning disputasen.

Stipendiat og lege Eivor Hernes har sett nærmere på pasienter med fremskreden prostatakreft, og hvorfor Norge har blant verdens høyeste forekomst av prostatakreft. 17. juni forsvarer hun funnene sine under en disputas på Radiumhospitalet.

Doktorgradsavhandlingen "Advanced prostate cancer: selected aspects of human patology, clinical oncology and epidemiology" er utgått fra Kreftregisteret og Det norske radiumhospital. Arbeidet er finansiert av Kreftforeningen.

Fant flere forhold av betydning

I sitt arbeid, som består av fem delstudier, belyser Eivor Hernes (34) fra Bærum flere forhold knyttet til avansert prostatakreft der kastrasjon er standardbehandling.

Effekten av medikamentell eller kirurgisk kastrasjon med reduksjon av testosteronnivået i blodet, er imidlertid forbigående. Når sykdommen tiltar, utvikles såkalt hormon-resistent prostatakreft (HRPC). I doktorgradsarbeidet har hun funnet flere forhold av betydning for oppfølging og behandling av pasienter med langt kommet prostatakreft.

Hensikten med arbeidet har vært å forstå mer om hvordan denne pasientgruppen har det, og å prøve å finne en forklaring på hvorfor Norge har blant verdens høyeste dødelighetssrater av prostatakreft. Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos norske menn. I Norge dør hvert år 1000-1100 menn av denne sykdommen.

Gruppen med bløtdelssvulst i bekkenet lever lenger enn andre

Hyppigst hos HRPC-pasienter er plager fra smertefull spredning til skjelettet, men en undergruppe på ti til 20 prosent har hovedplager med vekst av bløtdelssvulst i bekkenet. Dette kan blant annet gi uttalte plager fra urinveiene og endetarm, smerter på grunn av innvekst i nerver og lymfødem på grunn av innvekst i lymfekar.

I litteraturen er det skrevet lite om HRPC-pasienter som har hovedplager fra bløtdelssvulst i bekkenet. Hernes og hennes kolleger identifiserte tre klinisk forskjellige grupper, og beskrev sykdomsforløpet hos HRPC-pasienter som ble henvist til Radiumhospitalet for lindrende strålebehandling:

Gruppe 1:
HRPC-pasienter med plager fra bløtdelssvulst i bekkenet uten fjernspredning

Gruppe 2:
HRPC-pasienter med plager fra bløtdelssvulst i bekkenet med fjernspredning.

Gruppe 3:
HRPC-pasienter med smertefull sprdning til skjelettet som hovedproblem.

- Fant dere noen forskjeller mellom de tre gruppene?

- Vi påviste at pasientene i gruppe 1 levde lenger enn de i de to andre gruppene, svarer hun.

Dette er altså pasienter med svært avansert sykdom, men som likevel lever lenger. Ifølge Hernes er dette viktig å ta hensyn til i oppfølgingen og behandlingen av denne undergruppen av HRPC-pasienter.

- Strålebehandling kan være et godt alternativ. Det kommer snart resultater fra en undersøkelse vi har gjort ved Radiumhospitalet. Der vurderer vi effekten av behandling i form av livskvalitet, svarer Hernes.

Pasientene med plager fra bløtdelssvulst i bekkenet, og som ikke hadde spredning av kreften, hadde en middel (median*) overlevelse på 19 måneder fra den lindrende behandlingen startet. I de to andre gruppene var denne tiden henholdsvis åtte og ni måneder.

- Det er viktig å se disse overlevelsestallene i lys av at disse pasientene tidligere ofte ble henvist meget sent i sitt sykdomsforløp, sier doktorand Eivor Hernes.

Kombinertbehandling reduserte PSA-nivået

Et annet funn Hernes skal forsvare under disputasen er dette:

13 av 24 HRPC-pasienter som fikk kombinasjonsbehandlingen hormoner og cellegift fikk redusert serumverdien av svulstmarkøren prostataspesifikt antigen (PSA) med over 50 prosent. Dette er imidlertid et indirekte mål på effekt, og det ble ikke funnet sammenheng mellom PSA-reduksjon og reduksjon av pasientens plager.

Hun opplyser til kreftregisteret.no at det arbeides kontinuerlig i fagmiljøene med å identifisere nye behandlingsalternativer for denne pasientgruppen.

- Fortsatt publiseres det studier som bruker dette behandlings-regimet på HRPC-pasienter, men nyere typer cellegift synes å være mer effektive i form av økt overlevelse, fremholder Hernes.

Hun har også undersøkt flere sider knyttet til behandling og overlevelse for denne pasientgruppen med avansert prostatakreft.

Undersøkte også registreringsrutinene

Våre dødelighetssrater for prostatakreft er blant de høyeste i verden, uten at man så langt har funnet en god forklaring på det. Hernes og hennes samarbeidspartnere undersøkte også ett aspekt ved rutinene for dødsårsaksregistrering som er unikt for Norge - nemlig overføring av informasjon fra Kreftregisteret til Dødsårsaksregisteret der årsakskodingen gjøres manuelt. Dette gir et bredere informasjonsgrunnlag med hensyn til kreftrelatert død enn hva man har i andre land.

- Vi fant ikke holdepunkter for at dette kunne forklare de høye dødelighetesratene av prostatakreft i Norge, men vi kan ikke utelukke at andre aspekter ved registreringsrutinene kan være en mulig forklaring, sier Hernes til kreftregisteret.no i anledning disputasen.

* Median: "Det mest sentrale tallet i en gruppe eller serie oppmålte verdier (tall), det tallet i en serie som befinner seg i midten og har like mange større tall over seg som det har mindre tall under seg, f.eks. tallet 4 i serien 1, 2, 4, 9, 36. (Universitetsforlagets store medisinske ordbok, Oslo, 1998)