Økt brystkreftrisiko for kvinner med forstadiet DCIS

Flere og flere kvinner får diagnosen ductal carcinoma in situ (DCIS) som er et forstadium til brystkreft. Det er viktig å fastslå risikoen disse kvinnene har for senere å utvikle brystkreft. Stipendiat Ragnhild Sørum Falk ved Kreftregisteret har i en ny studie funnet økt forekomst og dødelighet blant kvinner som har fått diagnostisert DCIS sammenlignet med kvinner i den generelle befolkningen.

OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 17.06.11

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. I Norge regner man med at i overkant av én av 10 kvinner rammes. DCIS er et forstadium til brystkreft som kjennetegnes ved unormale celleforandringer som ikke har spredd seg til omkringliggende vev. Forekomsten av DCIS har økt de siste tiårene (1993-2007) fra 4 til 11 per 100 000 kvinneår. Denne økningen skyldes hovedsakelig innføring av mammografiscreening. Om lag 1 av 5 behandlingstrengende sykdomstilfeller som oppdages ved screening i dag, er DCIS.

Målet med denne forskningsstudien var å kartlegge hvilke faktorer som kan føre til senere brystkreft hos kvinner som har fått en DCIS-diagnose, og anslå hvilken risiko de har for å utvikle brystkreft og senere å dø av sykdommen.

Grunnlaget for studien var alle tilfeller av DCIS diagnostisert i Norge i perioden 1993-2007. Dataene viser at 9.4 prosent av kvinnene med DCIS hadde utviklet brystkreft etter 10 år. Brystkreftforekomsten var dermed fem ganger høyere enn i den generelle norske kvinnelige befolkning. Dødeligheten av brystkreft for kvinner med DCIS var 2.5 prosent etter 10 år. Dette var fire ganger høyere enn i den generelle norske kvinnelige befolkning. Videre bekrefter denne studien tidligere forskningsresultater om at DCIS er en heterogen sykdom, og det er vanskelig å identifisere risikofaktorer for senere brystkreft.