Mors vekt kan ha betydning for testikkelkreftrisiko

Den generelle vektøkningen hos nordmenn etter krigen, inkludert gravide kvinner, kan ha bidratt til den tre-fire ganger økte forekomsten av testikkelkreft de siste 50 år.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert

 Publisert 09.06.05

Tekst: Kjell Arne Bakke

Under krigen veide gravide kvinner mindre enn i årene før og etter. Det kan ha hatt gunstig effekt på hormonnivåene under svangerskapet og dermed også på risikoen for slik kreft senere i livet, viser doktorgradsarbeidet til Elin Leirvoll Aschim.

Det synes å være en sammenheng mellom gravide kvinners vekt og risikoen for at sønnene får testikkelkreft. Dette er blant resultatene i doktoravhandlingen som stipendiat Elin Leirvoll Aschim forsvarer under en disputas på Rikshospitalet 16. juni. I sitt doktorgradsarbeid, som er støttet av Norges forskningsråd og  utgått fra Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet (veileder Trine B. Haugen) og Kreftregisteret (veileder Tom Grotmol), undersøkte hun blant annet denne sammenhengen for menn født i perioden 1931-1955. Bakgrunnen for studien var at menn som ble født i Norge under krigen, har lavere risiko for testikkelkreft enn de som ble født like før eller like etter krigen.

- Hvorfor har gutter født i Norge under krigen lavere risiko for å få testikkelkreft enn de som ble født før og etter?

- Dette er fortsatt ikke endelig klarlagt, men en mulig forklaring kan være at gravide kvinner veide mindre under krigen. Lavere vekt under svangerskapet kan gjøre at fosteret får en lavere eksponering for kjønnshormonet østrogen, som antas å være en risikofaktor for denne kreftformen. Det er trolig insulin som er bindeleddet siden økt vekt gir økt insulinnivå, som igjen fører til økt nivå av fritt østrogen. Dette skyldes at insulin reduserer dannelsen av bindingsproteinet for østrogen, forklarer den kommende dr. philos. Hun arbeider til daglig på Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo.

Belyser mulige årsaker til feilutvikling i mannlige kjønnsorganer

Doktorgradsarbeidet til Elin Leirvoll Aschim tar opp et tema som har vakt bekymring og fått mye oppmerksomhet de siste ti til femten årene. Det synes å ha vært en økning i misdannelser i mannlige kjønnsorganer, testikkelkreft og dårlig sædkvalitet over flere tiår. Miljøet har fått mye av skylden, og stoffer med hormonliknende virkning har vært i søkelyset.

I doktorgradsarbeidet belyser Aschim ulike mulige årsaker til feilutviklingen i mannlige kjønnsorganer. Både mors helse under svangerskapet og arvelig disposisjon har betydning.

- Studier av ulike pasientgrupper viser at dette er spesielt viktig når det gjelder gener som styrer virkningen av kvinnelige og mannlige kjønnshormoner. Det er dessuten samspillet mellom disse hormonene under fosterutviklingen som synes å være viktig, forklarer Aschim. I avhandlingen konkluderer hun med at det er flere årsaker til misdannelser i mannlige kjønnsorganer, både miljømessige og arvelige.

Som ledd i doktorgradsarbeidet har hun også gjennomført en oppdatert analyse på risikofaktorer for testikkelkreft i forhold til mors helse og forhold under svangerskapet. Hun finner en noe ulik risikoprofil for de tre testikkelkrefttypene seminom, nonseminom og blandet seminom/nonseminom. Det tyder på at ulike genetiske forhold er involvert i utviklingen av disse krefttypene.