Lungekreft kunne vært unngått

De fleste tilfellene av lungekreft ved Falconbridge Nikkelverk A/S kunne vært forhindret dersom arbeidstakerne ikke hadde pustet inn nikkelforbindelser.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert

 

Tekst: Kjell Arne Bakke

Frem til år 2000 var forekomsten av lungekreft 2,5-3 ganger høyere blant nikkelarbeiderne enn blant andre norske menn.

Dette er blant konklusjonene i avhandlingen som forsker og lege Tom Kristian Grimsrud ved Kreftregisteret forsvarer under en doktordisputas 3. september i Oslo.

Lungekreft er en av de vanligste kreftsykdommene i Norge, og tobakksrøyking spiller en viktig rolle for utviklingen av sykdommen. Dette gjelder også for nikkelarbeiderne, men ifølge Grimsrud er ikke deres røykevaner nevneverdig forskjellig fra andre norske menn. Skadevirkningene av nikkel er imidlertid en tilleggsbelastning for denne yrkesgruppen.

Avhandlingen til Grimsrud bærer tittelen "Risk of lung cancer among nickel-refinery workers: Exposures and the effect of different forms of nickel". Her tar han for seg yrkesmessige påvirkninger og risiko for lungekreft blant nikkelarbeiderne ved Falconbridge Nikkelverk A/S i Kristiansand.

267 tilfeller av lungekreft

I perioden 1953-2000 oppsto 267 tilfeller av lungekreft blant bedriftens ansatte og pensjonister.

- Dette innebærer at nikkelarbeiderne har 2,5-3 ganger høyere forekomst enn gjennomsnittet av norske menn, fastslår forskeren ved Kreftregisteret i anledning disputasen.

Det har vært stilt spørsmål om andre påvirkninger enn nikkel og tobakksrøyking kan ha medvirket til den høye forekomsten av lungekreft blant nikkelarbeiderne.

- Dette er nå undersøkt, uten at vi har funnet holdepunkter for at asbeststøv, svovelsyre, eller kobolt kan forklare overhyppigheten i denne arbeidstakergruppen. Arsen og kreftfarlig arbeid utenfor nikkelverket kan imidlertid ha bidratt i beskjeden grad, forklarer Grimsrud.

Arbeidsmiljøet bedret

Han forteller at arbeidsmiljøet ble betydelig bedre etter en stor omlegging av produksjonen i 1978, men det er fortsatt for tidlig å se resultater i form av mindre lungekreft. Tallene tyder tvert i mot på at arbeiderne kan ha vært utsatt for uheldig nikkelpåvirkning også de første årene etter 1978.

Tom Kristian Grimsruds doktorgradsarbeid oppsummerer forskning gjennom flere år. Avhandlingen bygger på opplysninger om arbeid og arbeidsmiljø ved bedriften og data fra Kreftregisteret. I tillegg har verdifull informasjon vært gitt av bedriftens ansatte og deres nærmeste familie, hovedsakelig folk bosatt i kristiansandområdet.

Analysene ble utført ved Kreftregisteret med økonomisk støtte fra Kreftforeningen, Arbeidsmiljøfondet i Næringslivets Hovedorganisasjon og nikkelverket.

Forsvarer avhandlingen 3. september

Tom Kristian Grimsrud forsvarer avhandlingen under en disputas 3. september kl. 10.15 i auditoriet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) i Oslo. Som opponenter møter noen av verdens fremste forskere på yrkesrelatert kreft.

Førsteopponenten, professor Julian Peto fra Institute of Cancer Research ved Royal Cancer Hospital i London, arbeidet på 1980- og 1990-tallet med kreftproblemene blant walisiske nikkelarbeidere. Peto er en internasjonalt høyt respektert forsker og representerer lange og tunge engelske tradisjoner innenfor kreftepidemiologi (kreftsykdommenes utbredelse og årsaksforhold).

Andreopponenten er Dr Patricia Stewart. Hun arbeider ved en av de fremste amerikanske institusjonene for studier av miljøbetinget kreft, US National Cancer Institute, Occupational and Environmental Epidemiology Branch.

Leder for vurderingskomitéen er den anerkjente norske toksikologen, Dr Erik Dybing, direktør for divisjon for miljømedisin ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.