Kvinner bør fortsette å møte i Mammografiprogrammet
Publisert 21.02.12
OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert
Mammografiprogrammets leder er svært kritisk til de siste dagers medieoppslag om mammografiscreening, og oppfordrer kvinner til å fortsette å møte i Mammografiprogrammet.
Forskerne Per-Henrik Zahl og Jan Mæhlen går i en artikkel i Tidsskriftet igjen til angrep på mammografiscreening. I artikkelen ”Overdiagnostikk av brystkreft etter 14 år med mammografiscreening” hevder de at økningen i brystkreftforekomst siden screeningen startet i prøvefylkene forklares ut ifra screening alene og at all økningen skyldes overdiagnostikk. De trekker da den konklusjon at rundt 800 kvinner i Norge hvert år får en unødvendig kreftdiagnose og dermed unødvendig kreftbehandling.
I et stort oppslag i dagens VG, og senere behandlet i en rekke medieinnslag, omtales artikkelen med overskriften” Hvert år blir 800 kvinner brystkreftpasienter uten grunn”.
-Vi blir ikke forbauset over nok et utspill fra disse forfatterne. De har i årevis gått i korstog mot mammografiscreening, og har brukt stadig sterkere utsagn, inntil de nå spiller ut sitt hittil siste kort og hevder i VG at ”vil du holde deg frisk, bør du unngå mammografiscreening” og ” Dette er en av de største skandalene i moderne medisin”. Nei, vi blir ikke forbauset, men vi er redde for at slike oppslag vil skremme kvinner fra å møte i programmet, sier leder av Mammografiprogrammet Berit Damtjernhaug.
- Det er helt klart at overdiagnostikk forekommer i all screeningvirksomhet, men det er stor usikkerhet rundt hvor stort dette problemet er. Internasjonale studier tyder på at fenomenet omfatter i underkant av 13% av all brystkreftdiagnostikk. Årsaken til overdiagnostikk er at noen svulster vokser så langsomt at de ikke blir et problem for kvinnen i hennes levetid. Inntil vi kan skille disse langsomtvoksende, ikkespredende svulstene fra de som vokser raskt og sprer seg, er det nødvendig å behandle alle kreftsvulster som diagnostiseres. Vi vet også at det i hovedsak er sammenheng mellom svulstens størrelse og prognose. Derfor er det viktig å oppdage brystkreft som er i et tidlig stadium. På den måten vil mammografiscreening føre til redusert brystkreftdødelighet blant de som inviteres, fortsetter Damtjernhaug.
I Mammografiprogrammet bygger kvalitetssikringen på flere prosessindikatorer. Disse følges nøye for å vurdere om programmet vil oppnå sin hensikt. Studier av kvalitetsindikatorene tyder på at programmet er på rett vei mot målet, som er å redusere dødeligheten av brystkreft blant de som inviteres.
Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at Mammografiprogrammet skal evalueres, og det er ventet at de første resultatene fra de uavhengige forskergruppene vil foreligge i løpet av 2012.