Kvalitetssikring av radiologenes bildetyding i Mammografiprogrammet

Publisert 16.02.11

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert

En forskningsstudie har sett på gamle mammografibilder til kvinner som har fått brystkreft. Med kunnskap om hvor kreftsvulsten er lokalisert, har man prøvd å finne spesielle mønstre på mammogrammene til de oversette brystkrefttilfellene. Målsetningen er å øke kunnskapen og kvaliteten på den radiologiske diagnostikken av brystkreft.

Førsteforfatter i studien ”Oversette og sanne tilfeller av intervallkreft og screeningoppdaget brystkreft i det offentlige mammografiprogrammet” er radiolog og overlege Solveig Roth Hoff ved Brystdiagnostisk senter i Ålesund. Forsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret er medforfatter i studien som ble publisert i Academic Radiology i januar 2011.
Studien omfatter mammogrammer fra om lag 200 kvinner som fikk diagnostisert brystkreft som følge av deltakelse i Mammografiprogrammet i Møre og Romsdal i 2002 - 2008.

Kvalitetsindikator

Dersom en kvinne får påvist brystkreft i perioden mellom to screeningrunder kalles det intervallkreft. Tidligere studier har vist at mellom 20 og 30 prosent av disse krefttilfellene i ettertid kan gjenfinnes på de foregående mammografibildene, gitt at man vet hvor svulsten sitter. Dette er såkalte oversette tilfeller av intervallkreft. På samme måte kan også en andel av screeningoppdaget brystkreft klassifiseres som oversette dersom man sammenligner de diagnostiske mammogrammene med mammogrammer fra forrige screeningundersøkelse. Det er viktig at andelen oversette brystkrefttilfeller er så lav som mulig. En måte å redusere det på er å innkalle flere kvinner til supplerende undersøkelser etter screeningundersøkelsen. Dette er heller ikke uproblematisk siden det kan skape unødig angst og uro for kvinnene. Høy kvalitet på det radiologiske arbeidet er derfor essensielt.

Flere radiologer

Fire erfarne radiologer gjennomgikk mammogrammene til alle kvinner med intervall eller screeningdetektert brystkreft og klassifisert dem som enten oversette eller sanne krefttilfeller. I tillegg ble funnene på mammogrammene klassifisert. 
Ved en vanlig screeningundersøkelse er det to radiologer som tyder mammogrammene. I noen tilfeller er det uoverensstemmelse mellom radiologene; den ene markerer et mulig funn og den andre ikke. Studien analyserte også andelen av slike uoverensstemmelser og sammenlignet mammografiske kjennetegn i de to gruppene der kun den ene av de to hadde markert funn. 

Hva studien viste

Studien viser at om lag 30 prosent av mammogrammene som ble tatt ved forrige screeningundersøkelse viste tegn til sykdom da disse ble vurdert sammen med diagnostiske bilder (fasiten). Blant de tilfellene som ble diagnostisert rett etter screeningundersøkelsen var andelen 21 prosent. Kalk, alene eller sammen med fortetning eller asymmetri i kjertelvevet, var vanligere blant de tilfellene som ble klassifisert som oversette. Kalk var også et vanlig funn i de tilfellene der funn var markert av bare den ene av de to radiologene.

Informert regransking

Andelen oversette brystkrefttilfeller kan oppfattes som veldig høy, men det er viktig å være klar over at det ble valgt en metode hvor man visste hvor man skulle lete, såkalt informert regranskning.
Metoden ble valgt fordi studiens målsetting var læring. Begrepet oversett kan dermed være misvisende dersom en ikke har studiens målsetting klart for seg. Studien forteller også at det å tyde screeningmammogrammer er vanskelig og at systematisk evaluering og kvalitetssikring av tidligere mammogrammer er essensielt for å opprettholde og øke kunnskap og kvalitet i det diagnostiske arbeidet. Arbeidet viser at kvinner som deltar i Mammografiprogrammet er sikret deltakelse i et program med høy kvalitet, hvor kvalitetssikring er prioritert.  Studien er utført i henhold til de Europeiske retningslinjene for kvalitetssikring av mammografiscreening.