Kreftundersøkelse blant norske offshorearbeidere
OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år!
Innholdet kan være utdatert
Publisert: 15.11.05
En kartlegging av kreftrisiko og dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet vil kunne gi svar på om det er hold i de påstandene som er framsatt av Dagbladet. En slik kartlegging er i gang, men analyser av kreftrisiko kan ikke starte før 2009/2010.
I samarbeid med Oljeindustriens Landsforening har Kreftregisteret gjort en populasjonsbasert datainnsamling for kartlegging av kreftrisiko og dødelighet blant ansatte i norsk offshoreindustri. Prosjektet skal gjennomføres som en prospektiv studie, hvor kreftforekomst og dødelighet blant eksponerte offshorearbeidere vil bli sammenlignet med ikke-eksponerte (normalbefolkningen). Dette er mulig på grunnlag av opplysninger fra Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret.
Oljeindustriens Landsforening og Kreftregisteret hadde sin første kontakt vedrørende kartlegging av kreftrisiko i offshoreindustrien i 1989. Avtalen innebar at bransjen skulle utarbeide personallister over alle ansatte på plattformene og at Kreftregisteret skulle foreta den vitenskapelige analysen av materialet. Dette viste seg som en vanskelig oppgave, da industrien ikke kunne etablere komplette mannskapslister for de tidligste årene fordi disse var spredt på operatør- og kontraktørselskaper.
I 1992 ble det utarbeidet en revidert protokoll hvor Kreftregisteret skulle etablere en komplett oversikt over samtlige som hadde arbeidet på plattformene på norsk kontinentalsokkel, og operatørselskapene påtok seg ansvaret for kartlegging av kjemiske eksponeringer i arbeidsmiljøet. Individuelle spørreskjema skulle kartlegge arbeidsforholdene og levevanene, inklusive ditto forhold når de ansatte oppholdt seg på land i lengre perioder ad gangen. Et stort antall kontraktørselskaper hadde vært involvert i ansettelsen av arbeiderne på oljeplattformene, i tillegg til operatørselskapene. Kontraktørenes arkiver var ofte dårlig tilgjengelige og tildels ikke komplette når det gjaldt gamle persondata. Det ressurskrevende arbeidet med etableringen av den fullstendige arbeidstakerfilen involverte 50 forskjellige kilder. Sammen med utarbeidelse av og distribusjon av spørreskjema samt registrering av besvarelsene var del I av Kreftregisterets oppgaver fullført. Spørreundersøkelsen gav over 35.000 svar. Av disse var 28.000 utfylte skjema fra offshorearbeidere.
- Denne studien vil være grunnlag for forskning i flere tiår framover, sier direktør Frøydis Langmark i Kreftregisteret.
Kreftregisteret har utarbeidet en rapport for sin del av arbeidet, og denne ble presentert på et møte i Sikkerhetsforum høsten 2001. I rapporten går det fram at siden arbeidsstokken er ung, må man avvente inntil 2009/2010 før man har nok akkumulerte krefttilfeller til å kunne fastslå om arbeiderne faktisk har fått mer kreft enn det som kunne forventes ut fra norske tall for tilsvarende alders- og kjønnssammensetning. Oljeindustriens Landsforening på sin side inngikk samarbeid med Universitetet i Bergen i 2002 om retrospektive kartlegginger av eksponeringsfaktorer i arbeidsmiljøet på plattformene. Dette er opplysninger Kreftregisteret skal bruke i sine vitenskapelige analyser.
Kreftregisteret samarbeider med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene samt med myndighetene i denne som i lignende yrke-kreftstudier, og vil i tiden som kommer ta ytterligere initiativ til å videreføre samarbeidet slik at kreftstudien fullføres.
I en stor arbeidsstokk, og i et tett miljø, vil det være raskt kjent dersom flere krefttilfeller oppstår. Dette fører til at man vil tenke på om arbeidsmiljøet har forårsaket kreftsykdommen. Eventuelle sammenhenger mellom arbeid og kreft må baseres på vitenskapelige studier og kan ikke bedømmes ut fra enkelttilfeller.
- Sykdommen kan være en stor belastning for den som rammes og de pårørende, og i slike arbeidsplassituasjoner også for kollegene. Kreftregisteret har imidlertid vurdert det slik at observasjonstiden er for kort og at arbeidernes gjennomsnittsalder er for lav til at en analyse av studien i dag ville ha utsagnskraft, sier Langmark.
Frøydis Langmark
Direktør
Leif Åge Strand
Forsker