Kreftrisiko i Årum

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert

Helseminister Ansgar Gabrielsen
Helse- og omsorgsdepartementet
PB 8011 Dep
0030 Oslo

Dato: 27. juni 2005

Kreftrisiko for personer bosatt i Årum

Historikk

Høyspentledning gjennom et boligfelt i Årum i Fredrikstad og en mulig opphopning av kreft blant beboere langs ledningen er temaet. Dette ble første gang behandlet landsdekkende i TV2-nyhetene medio mai 2004 (vedlegg 1).

Kommunene har, viser det seg, forskjellige regler for aksept av avstand mellom kraftledninger og boliger (varierer mellom 6 meter og 45 meter). Det råder forskjellige oppfatninger om ny kraftledning lagt i gammel trasè, er ny og derfor miljømessig må følge nye forskrifter, eller kan defineres som utbedring av gammel – og derfor ikke kommer inn under nye forskrifter. Og det råder også forskjellige oppfatninger om den nye, uansett definisjon, innebærer økning eller reduksjon i feltstyrke. Endelig råder det forskjellige oppfatninger om kostnader og kompleksitet forbundet med å legge kabler i jord som alternativ til luft.

Lokalbefolkningen har i media og i møter med Helse- og omsorgsdepartementet hevdet at en stor opphopning av kreft foreligger langs høyspentledningen i Årum, og TV2 har vist oversiktsbilder der hus med nåværende eller tidligere kreftpasienter er avmerket med kryss (28 i tallet).

Den vitenskapelige litteratur er lite klar på området elektromagnetiske felt og kreftrisiko. Det finnes studier som hevder overhyppighet av blodkreft, hjernekreft, brystkreft og ondartet føflekksvulst, og det finnes studier som ikke bekrefter noe av dette. WHO har endt med, gjennom ekspertpanels evalueringer av alle tilgjengelige studier gjort inntil år 2001, at det er en mulig sammenheng mellom blodkreft hos barn og bolig nær høyspentledninger:

"WHO, International Agency for Research on Cancer:: IARC Monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans. Volume 80: Non-ionizing radiation, part 1: Static and extremely low-frequency (ELF) electric and magnetic fields. 2002 IARC Press:

Overall evaluation

Extremely low-frequency fields are possibly carcinogenic to humans (Group 2B).

Static electric and magnetic fields and extremely low-frequency electric fields are not classifiable as to their carcinogenicity to humans (Group 3).

Evaluation

There is limited evidence in humans for the carcinogenicity of extremely low-frequency magnetic fields in relation to childhood leukaemia.

There is inadequate evidence in humans for the carcinogenicity of extremely low-frequency magnetic fields in relation to all other cancers.

There is inadequate evidence in humans for the carcinogenicity of static electric or magnetic fields and extremely low-frequency electric fields.

There is inadequate evidence in experimental animals for the carcinogenicity of extremely low-frequency magnetic fields.

No data relevant to the carcinogenicity of static elecgtric or magnetic fields and extremely low-frequency electric fields in experimental animals were available."

Kreftregisteret ble av Helse- og omsorgsdepartementet bedt om å tilby sin bistand til kommunehelsetjenesten i Fredrikstad vedrørende Årum-saken (vedlegg 2), og et møte mellom kommunalt nøkkelpersonell og Kreftregisteret fant i første omgang sted. Det ble gjennom dette planlagt et åpent folkemøte som fant sted 18. oktober 2004 (vedlegg 3). Kreftregisteret sendte 29. oktober 2004 over en foreløpig rapport om saken til Helseminister Ansgar Gabrielsen (vedlegg 4 med 6 vedlegg merket a, b, c, d, e og f).

Det siteres fra vedlegg 4:

"Det springende punkt ble det som kom frem i kommunelegens oppsummering: Ut fra kommunehelseloven hadde barnehagelederen i boligområdet blitt nektet å drive barnehage med begrunnelse i for stor nærhet til kraftledning – samtidig som hun selv bodde i barnehagehuset med sine 4 barn. (På "åstedsbefaringen" før folkemøtet ble det videre fortalt at ut fra samme lovhjemmel ble en huseier nektet å sett opp gjerde rundt uteplassen fordi dette ville illudere veranda, og dermed innebære økt bruk av uteplassen som ligger svært nær kraftledningen.)"

I TV2 ble det opplyst at 28 personer hadde hatt eller hadde kreft i Årum-området. De følgende måneder gikk med under forsøket på å innhente opplysninger om disse, kfr. brev fra Kreftregisteret 3.3.05 og 11.3.05 (vedlegg 5 og 6). I vedlegg 6 får man et innblikk i hvorledes Kreftregisteret i første omgang søker å løse spørsmål knyttet til saker der kreft synes å vise overhyppighet i tid og rom, før man gjør saken til et større prosjekt.

I Årum-saken ble det imidlertid nødvendig å søke Statistisk sentralbyrå om kobling mellom byråets bolig- og flyttefil og Kreftregisterets hoveddatabase (vedlegg 7) samt Datatilsynet om tillatelse til samme (vedlegg 8).

Kreftregisterets notat av 14.4.05, vedlegg 9, illustrerer usikkerheten forbundet med lokalbefolkningens pasientliste og betydningen av supplement med en såkalt Naboliste for Årum fra Fredrikstad kommune. Som det fremgår av tabell i dette vedlegget er kreftmønsteret ikke påfallende. Og selv om der finnes både leukemi- og lymfomtilfeller, var det ingen barn blant disse. Som det fremgår av oppsummeringsnotat fra Kreftregisteret til Helse- og omsorgsdepartementet av 31.5.05 (vedlegg 10) var flytte- og boligoversikten ingen enkel sak for SSB. Med denne historikk foreligger nå den endelige rapport fra Kreftregisteret basert på kobling mellom SSBs datafil og Kreftregisterets hoveddatabase:

Formål

Å undersøke kreftforekomst blant personer som i løpet av de senere tiår har vært bosatt i Årum i Fredrikstad, tidligere Borge kommune, ved hjelp av kobling av datafiler fra Statistisk sentralbyrå og Kreftregisteret.

Metode

Området ble definert med koordinater ved hjelp av et detaljert kart over boliger. Dette ble oversendt Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB søkte ved hjelp av årlige statusfiler fra Personregisteret å finne fram til personer som hadde bodd på adressene i området i tiden fra 1/1 1965 til dags dato. Kreftregisteret fikk tilsendt en liste over personene med angivelse av hvilke år de hadde vært registrert bosatt i området. Ved hjelp av Kreftregisteret fant en krefttilfeller blant disse personene etter 1964. Analysen av forekomsten forgikk som i en kohortstudie. Personene ble fulgt fra midten av det første året etter 1964 de var bosatt i området til død, emigrasjon fra Norge eller utgangen av 2002, det siste år der Kreftregisteret er komplett. Forekomsten av kreft ble vurdert mot landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Østfold fylke. I sammenligningen ble justert for alder og tidsperiode (fem-årsgrupper). Beregningene var separat for de to kjønn.

Resultater

I alt 766 personer var registrert bosatt i perioden 1965-2002. Oppfølgingen mht kreft ble gjennomført for 10529.2 personår. Det ble observert 45 krefttilfeller totalt, hvilket samsvarer med hva en ville forvente ut fra landsgjennomsnittet (relativ risiko=1) (Tabell 1).

I Tabell 1 er også gitt tall for en del av de vanligste kreftformene. Her er tallene små og usikkerheten i anslagene for relativ risiko er svært stor. Denne er søkt illustrert ved å beregne konfidensintervall for tallene for menn og kvinner samlet. Disse viser at det ikke foreligger signifikant underhyppighet eller overhyppighet for noen kreftformer i forhold til landsgjennomsnittet siden alle intervallene omfatter 1.0.

I Tabell 2 har en sammenlignet med tall for Østfold fylke. Resultatet er også her en relativ risiko på 1.

I Tabell 3 er presentert tall for ulike aldersgrupper og der er spesielt ingen tilfeller av barnecancer herunder leukemi. Det er heller ikke noe mønster i Tabell 4 der tallene for totalkreft er delt i ulike kalenderperioder.

Vurderinger av kvalitet

Oppbyggingen av kohorten er basert på adresser i Personregisteret som er et kjerneregister i det offisielle Norge og som brukes av mange instanser og etater. Det finnes personer som er registrert, kanskje for en viss tid, med feil adresse. Men vi har ikke grunn til å tro at dette er så utbredt at det blir en vesentlig feilkilde i vår analyse.

I det aktuelle område har en fra 1987 brukt numerisk adresse i Personregisteret. Denne kan ved hjelp av det såkalte GAB-systemet knyttes opp mot geografiske koordinater. Derfor mener vi at kohorten fra denne tid er tilnærmet komplett. For tiden før ble det brukt et alfanumerisk adresse-begrep. En har erfaring for at det for samme vei/gate kan være brukt ulike skrivemåter. SSB la ned et stort arbeide i å finne alle skrivemåter som kan være brukt for adresser i området. Men intern kontroll i materialet og kontroll mot andre kilder viser at en ikke har full dekning i perioden før 1987. Det betyr at det i kohorten mangler noen personer som har bodd i området og flyttet ut før 1987. Videre betyr det at for noen personer i kohorten har vi registrert en for sen førstedato i området. Det siste medførte at vi har avstått fra å tabellere kreftrisiko gruppert etter botid i området siden det måtte bli feil i målingen av denne variabelen for en del personer.

Dette forhold gjorde at vi så på krefttilfeller i kohorten som skjedde før personene var registrert bosatt i området. Det var seks slike tilfeller. Tre av dem skjedde før 1987. Hvis vi for disse personene har for sent innflyttingstidspunkt, kan det være at disse tilfellene skulle vært regnet med i tabellene. Men siden det bare var tre slike, representerer de ikke noen vesentlig feilkilde.

I diskusjonen om kreftrisiko i Årum har det vært gjort flere forsøk på å etablere en gruppe bosatte og krefttilfeller blant disse. Tidligere forsøk har gitt i alt 20 tilfeller t.o.m. 2002. I disse er ikke medregnet basalcellecarcinomer som ikke inngår i vanlig kreft-statistikk. Vi har gjenfunnet alle uten fire tilfeller blant våre 45 tilfeller. Tatt i betraktning ulikheter og uklarheter i definisjoner av omfang på gruppen, ser vi dette som en indikasjon på at vi har lykkes rimelig bra i å etablere, via personregistre, en tilstrekkelig komplett gruppe, egnet til å belyse problemet.

Konklusjon

Det er svært vanskelig å avgjøre med sikkerhet om kreftrisiko er forhøyet for et lite område med få innbyggere. Innen et begrenset tidsrom vil det opptre forholdsvis få tilfeller. I analysen må en ta høyde for de tilfeldige variasjoner som kan opptre over tid.

I noen tilfeller kan imidlertid uvanlig og forhøyet risiko avsløres ved at det foreligger et spesielt kreftmønster.

Hvis det foreligger eksponering som en vet kan gi en eller flere spesifikke kreftformer, kan en konsentrere oppmerksomheten om disse. Når det gjelder bolig ved kraftledning mener Verdens helseorganisasjon (WHO) at det kan være en forhøyet risiko for barneleukemi, men for andre kreftformer er det ikke slått fast forhøyet risiko forbundet med bolig nær kraftledning.

Vi finner således ikke grunnlag for å påstå at det foreligger en opphopning av kreft blant bosatte i Årum. Kreftforekomsten er svært nær det en vil forvente ut fra forhold ellers i landet, også når vi inndeler materialet etter kjønn. Tallgrunnlaget er svært spinkelt for å uttale seg om risiko for de enkelte kreftformer, men vi har ikke funnet statistisk grunnlag for indikasjoner om forhøyet risiko, og kan ikke konkludere med at det foreligger et spesielt kreftmønster for dem som har vært/er bosatt i området.

Vennlig hilsen

Frøydis Langmark, direktør

Tor Haldorsen, seniorforsker