Kreftregisterets årsrapport for 2004
OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert
Publisert 13.05.05
Denne årsrapporten viser Kreftregisterets viktigste aktiviteter i 2004. Den gir samtidig et innblikk i hvordan det nasjonale sykdomsregisteret og kreftforskningsinstituttet arbeider med de tre ansvarsområdene registrering, forskning og informasjon. I samarbeid med leger over hele landet samler Kreftregisteret inn kreftdata. I Kreftregisteret blir de videre bearbeidet i forskningssammenheng, for evaluering av involverte helsetjenester og for det øvrige samfunns behov for kvalitetssikrede kreftdata og annen kreftinformasjon.
Hoveddatabasen inneholder nå over 50 års informasjon om alle krefttilfeller og meldepliktige forstadier til kreft, fra Kreftregisterets første registrering i 1953. De siste årene er det blitt opprettet et økende antall klinisk orienterte spesialregistre for ulike tumorformer. Disse integreres fortløpende i hoveddatabasen for å unngå dobbeltregistrering og for å få optimale kreftdata.
Takket være Kreftregisterets forskrifter om hva som kan registreres og hvorledes data skal samles inn, er vi i stand til å skaffe til veie et komplett, kvalitetssikret kreftregister.
Bearbeidede kreftdata fra hoveddatabasen benyttes som et sentralt beslutningsgrunnlag av helseadministratorer, politikere og andre som planlegger kreftomsorgen, mens spesialregistrene også representerer en tilbakemelding på det kliniske arbeidet som utføres. Kreftregisterets bearbeidede kreftdata er også et godt utgangspunkt for å øke vår kunnskap om kreft og for å bekjempe denne folkesykdommen.
Kreftregisterets viktigste tilbakemelding av kreftdata til samfunnet er den årlige publikasjonen "Kreft i Norge", som i 2004 ble utgitt i mars.
Publikasjonen, som innholder en rekke data for alle krefttyper, distribueres til offentlige etater, institusjoner, fagfolk og andre som søker kvalitetssikrede norske data om kreft. Vitenskapelig artikkelproduksjon og foredrag med utgangspunkt i forskningsprosjekter er andre viktige kanaler for formidling av Kreftregisterets kreftkunnskap.
I 2004 drev Kreftregisteret, alene eller sammen med andre, en rekke forskningsprosjekter innen årsaksrettet og klinisk kreftforskning. Verdt å trekke fram i forskningssammenheng er avtroppende avdelingsleder Aage Andersen, som i mer enn 40 år har spilt en sentral rolle innen yrkes- og miljørettet kreftforskning. Nevnes bør også de fem av Kreftregisterets stipendiater som i 2004 disputerte for doktorgraden.
2004 var også året da Mammografiprogrammet ble landsdekkende, og Kreftregisteret overtok eierskapet av Janusbanken fra Kreftforeningen. Denne serumbanken er en av verdens eldste populasjonsbaserte serumbanker, og har så langt resultert i over 100 vitenskapelige artikler. Biobanken inneholder serumprøver fra over 330.000 personer. Siden etableringen i 1972/1973 er det foretatt nesten 500.000 tappinger. Det er blant annet kartlagt at 60.000 personer som inngår i banken har utviklet kreft eller et forstadium til kreft.
Det er mange å takke for Kreftregisterets arbeid og resultater i 2004. Nevnes bør våre mange eksterne samarbeidspartnere innen forskning, diagnostikk og behandling, samt våre egne ansatte. Sammen gir vi samfunnet kvalitetssikrede kreftdata og ny kunnskap, som i neste omgang kommer dagens og fremtidens kreftrammede til gode.
Frøydis Langmark
Direktør