Kreftforsker gir ny innsikt i Mammografiprogrammet

Doktorgradsarbeidet til Solveig S-H Hofvind ved Kreftregisteret gir innsikt i flere aspekter ved en offentlig organisert masseundersøkelse mot brystkreft.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år!
Innholdet kan være utdatert

Publisert: 21.10.05

Tekst: Kjell Arne Bakke

Solveig Hofvind, Kreftregisteret

 

Det viser hvordan logistikkdata kan brukes for å innhente kunnskap og heve kompetansen om brystkreft og brystkreftscreening. Gjennom modelleringer og analyser har hun også bidratt til detaljert kunnskap om enkelttemaer knyttet til dette fagområdet.  

Hofvinds arbeid er det første som utelukkende er utført på data fra det norske Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret - en offentlig organisert masseundersøkelse mot brystkreft (mammografiscreening). Hennes epidemiologiske studie av brystkreft blant norske kvinner resulterte i fire artikler publisert i vitenskaplige tidsskrifter.

Sammenfatningen av gradsarbeidet omtaler Verdens helseorganisasjons (WHOs) ti kriterier for screening. Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i verden, og det finnes klare indikasjoner på at diagnose i et tidlig stadium av sykdommen reduserer dødeligheten. Dette er viktige kriterier når Mammografiprogrammet skal evalueres.

Forutsetningene for redusert dødelighet til stede

Første artikkel beskriver de oppnådde delmålene fra de første seks driftsårene. Den sammenligner resultatene med anbefalte verdier i de europeiske og norske retningslinjene og funn i tidligere utførte studier.

Oppmøte og andel kvinner som innkalles til etterundersøkelse synes tilfredsstillende. Type, omfang og karakteristikk ved de oppdagede krefttilfellene ligger innenfor verdier som synes å være en forutsetning for å oppnå en reduksjon i dødeligheten.

Én av fem til etterundersøkelse i løpet av 20 år

I den andre artikkelen er andelen kvinner som innkalles til etterundersøkelse analysert i detalj. Det er laget en modell for beregning av en kvinnes samlede risiko for å bli utsatt for en etterundersøkelse med negativt resultat, gitt at hun møter hvert annet år, fra hun er 50 år til hun er 69 år.

Om lag 70 prosent av alle som innkalles til etterundersøkelse trenger kun ekstra mammografibilder og ultralyd for å stadfeste at det ikke er forandringer som trenger behandling. Den samlede risikoen for å gjennomføre en cytologisk prøve i løpet av 20 år ble beregnet til å være fire prosent, en grovnålsbiopsi til 1,5 prosent og en åpen biopsi til i underkant av én prosent.

Regransking av diagnosen - for kvalitetssikringens skyld

Intervallkreft - altså brystkreft som oppdages mellom undersøkelsene i programmet - er en av screeningens ubehagelige sider. I den tredje artikkelen drøftes temaet med fokus på andel oversette og sanne tilfeller av intervallkreft.

Materialet ble utgjort av 231 intervallkrefttilfeller som var diagnostisert mellom første og andre screeningrunde i prøveprosjektet. Det enkelte krefttilfelle ble regransket ved hjelp av fire ulike metoder, sammen med et antall negative mammogrammer og mammogrammer hvor brystkreft var oppdaget ved screening. Andel oversette intervallkrefttilfeller varierte fra 1,3 prosent til 34,5 prosent, avhengig av måten mammogrammene ble regransket på.

Dette forteller oss at intervallkreft og regransking er utfordrende aspekter ved screening, og at regransking først og fremst er egnet som en del av kvalitetssikringen og for radiologisk læring.

Økt brystkreftrisiko med hormonbruk i overgangsalderen

I forbindelse med deltakelse i Mammografiprogrammet besvarer kvinnene et spørreskjema som kartlegger enkelte risikofaktorer for brystkreft. Resultatene som presenteres i den fjerde artikkelen er kommet fram ved hjelp av skjemaer brukt i en kohorteundersøkelse av om lag 250 000 kvinner, hvorav 2100 fikk diagnostisert brystkreft. Hofvind analyserte sammenhengen mellom bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalderen og brystkreft.

Studien viser at bruk av hormoner øker risikoen for å utvikle brystkreft med om lag 60 prosent, sammenlignet med de som rapporterte at de ikke hadde brukt hormoner. Risikoen for å utvikle intervallkreft ble vist å være om lag 90 prosent forhøyet, sammenlignet med de som ikke har brukt hormoner. Studien skiller ikke mellom ulike hormonpreparater, varighet på bruk eller når i livet kvinnene brukte preparatene.