"Kreft i Norge 2002":

Det ble rapportert 22 694 nye tilfeller av kreft i 2002, hvorav 11 497 blant menn og 11 197 blant kvinner.

OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert

Del 1 Sammendrag

Nye tilfeller i 2002

Det ble rapportert 22 694 nye tilfeller av kreft i 2002, hvorav 11 497 blant menn og 11 197 blant kvinner. Kreft i blærehalskjertelen (prostata) er den hyppigste kreftformen blant menn – med 2735 nye tilfeller. Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Dette året ble det registrert 2680 slike tilfeller.

Blant menn var det 1026 nye tilfeller av tykktarmkreft og 622 nye tilfeller av endetarmkreft. De tilsvarende tallene for kvinner var 1179 og 464. Alt i alt er tykk-/endetarmskreft den hyppigste kreftformen med 3291 tilfeller fordelt på de to kjønn.

Lungekreft er også blant de vanligste kreftsykdommene – med 1346 nye tilfeller blant menn og 806 blant kvinner. I 2002 var det 36,2 tilfeller av lungekreft per 100 000 menn og 20,2 per 100 000 kvinner. Tilsvarende rater for 1962 var 14,3 for menn og 2,8 for kvinner.

Les mer:

Antall nye krefttilfeller fordelt på primær lokalisasjon (krefttype) og kjønn, 2002 (tabell 1.1)

Endringer i kreftforekomst

Utbredelsen av kreft i Norge, målt i aldersjustert insidensrate, har totalt sett økt med om lag 80 prosent fra perioden 1953-1957, da vi begynte å registrere, til 1998-2002, siste komplette femårsperiode.

Lungekreft – spesielt hos kvinner, malignt melanom (føflekkreft), testikkelkreft og prostatakreft er de kreftformene som har hatt den største økningen i alderjustert insidensrate i denne perioden. Forekomsten av lungekreft hos kvinner og malignt melanom hos begge kjønn er mer enn seksdoblet i løpet av disse årene.

Kreft i livmorhals, i magesekk og på leppe hos menn er betydelig redusert i omfang i den samme perioden.

Les mer:

Årlig gjennomsnitt av aldersjusterte insidensrater per 100 000 fordelt på lokalisasjon (krefttype) og kjønn, 1953-1957 og 1998-2002. Ratio menn/kvinner (Tabell 1.2).

Kreft i de ulike aldersgruppene

Antall nye tilfeller prosentvis fordelt på alder, 1998-2002.

(Se detaljene i illustrasjonen: Figur 1.1 på side 11 i "Kreft i Norge 2002")

Kreft rammer alle aldersgrupper, men spesielt eldre. 87 prosent av tilfellene blant menn og 80 prosent av tilfellene blant kvinner finner vi hos personer over 54 år. Prostatakreft og brystkreft er de kreftformene som er hyppigst hos henholdsvis voksne menn og kvinner.

Selv om kreft først og fremst rammer eldre mennesker, var det i perioden 1998-2002 om lag 140 barn (under 15 år) årlig som fikk kreft. Insidensen av kreft hos barn har økt i løpet av de siste 50 år uten at man har noen forklaring på økningen.

Hos barn har kreftsvulstene oftest en annen lokalisasjon og mikroskopisk type enn hos voksne. I motsetning til hos barn, er langt flere risikofaktorer for kreft kjent hos voksne, slike som blant annet alder i seg selv, røyking, kosthold, hormoner, alkohol og infeksjoner. For både barn og voksne har genetiske forhold betydning.

Kreft i testiklene er den vanligste kreftformen hos unge menn mellom 15 og 35 år. Forskning har vist at faktorer som virker inn i fosterstadiet og i puberteten er av stor betydning for denne type kreft, men faktisk også for utvikling av enkelte andre kreftformer langt senere i livet.

Kreft i prostata rammer i særlig grad eldre menn. Nesten 90 prosent av tilfellene oppstår etter fylte 60 år. Risikofaktorene er alder og familiær opphopning, men livsstil og kosthold kan være av betydning.

Litt over halvparten av brystkrefttilfellene forekommer hos kvinner mellom 45 og 64 år. Om lag ti prosent av tilfellene finner vi hos kvinner yngre enn 45 år. Vi kjenner mange risikofaktorer, som brystkreft i nær familie, barnløshet, sen første fødsel, tidlig mentruasjonsdebut, sent klimakterium og muligens kosthold med høyt fettinnhold. Det er likevel mange kvinner uten disse risikofaktorene som får brystkreft.

Les mer:

Antall nye krefttilfeller fordelt på primær lokalisasjon (krefttype), alder og kjønn, 2002

(Tabell 4.4.1).

Aldersspesifikke insidensrater pr. 100 000 personår fordelt på primær lokalisasjon (krefttype), alder og kjønn, 2002 (Tabell 4.4.2).

Kreftforekomst i norske fylker 1998-2002

Fylkesvise avvik fra landsgjennomsnittet for aldersjusterte rater fordelt på kjønn 1998-2002.

(Se detaljene i illustrasjonen: Figur 1.3 på side 14 i "Kreft i Norge 2002")

Det er til dels store forskjeller i kreftforekomst mellom fylkene i Norge. I hovedsak har de mest urbaniserte fylkene høyest kreftforekomst.

Les mer:

Nye tilfeller pr. 5-års diagnoseperiode fordelt på primær Lokalisasjon (krefttype) og kjønn. Aldersjusterte insidensrater pr. 100 000 i gjennomsnitt pr. år 1953-2002 (Tabell 4.6)

Prevalens

Per 31. desember 2002 var 160 844 personer i live etter kreftsykdom. Tabell 1.3 i rapporten viser blant annet et meget stort antall som er i live etter en gang å ha fått for eksempel en brystkreftdiagnose, og et forholdsvis lite antall som lever etter en gang å ha fått en lungekreftdiagnose.

Foreløpig registreres verken når pasienten med sikkerhet er helbredet for sin kreftsykdom eller forløpet for dem som får tilbakefall av sykdommen. Kreftregisteret er for øvrig i ferd med å utvikle systemer for å følge hver enkelt pasients sykdomsutvikling.

Foruten å uttrykke noe om overlevelse i seg selv, uttrykker tabellen forhold av betydning for helsetjenestenes fokus: antatt behov for strålebehandling og cellegift, samt primær kirurgi, lindrende behandling og terminal pleie.

Les mer:

Prevalens av kreft 31.12.1992 og 31.12.2002, begge kjønn (Tabell 1.3)

Definisjoner og ordforklaringer, klikk her.

Forordet i rapporten

Kreftregisterets direktør Frøydis Langmark skriver i rapportens forord:

Kreftstatistikken for 2002 viser en svak økning i antall krefttilfeller fra tidligere år. Eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen og kreft opptrer hyppigst i eldre år. Men også livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er blant flere faktorer som forklarer kreftøkningen.

Ved lungekreft, for eksempel, ser vi nå resultatene av kvinners røykevaner de siste 40 år. Den største sykdomsgruppen, tykktarmkreft, holder seg på et jevnt høyt nivå for begge kjønn, mens brystkreft har økt noe i forhold til året før. Litt over halvparten av brystkrefttilfellene forekommer hos kvinner mellom 45 og 64 år, mens de som er yngre enn dette står for ti prosent av tilfellene. Frem til 2002 er det registrert gradvis færre tilfeller av prostatakreft, noe som trolig har sammenheng med fagmiljøenes anbefaling om ikke rutinemessig å teste menn for prostataspesifikt antigen (PSA).

Denne årlige rapporten er et resultat av meldeplikten og meldesystemet for kreftdata, noe som innebærer at alle tilfeller av kreft og tilstander som kan føre til kreft meldes til Kreftregisteret. Vi har nylig fått tilgang til de personidentifiserte pasientadministrative data fra alle landets sykehus. Takket være disse, får Kreftregisteret en optimal hoveddatabase med hensyn til kompletthet og kvalitet. Dette har imidlertid medført et økt meldingsvolum over kreftpasienter fra mange diagnoseår, og av kapasitetsgrunner har Kreftregisteret foreløpig ikke fått registrert alle disse ekstra data i hoveddatabasen.

Kreftregisterets medarbeidere arbeider på spreng for å få tatt inn etterslepet. Når dette nødvendige ekstra arbeidet med opprinnelig ikke-innsendte meldinger er avsluttet, vil vi være i rute med registreringen. Da regner vi med å kunne glede klinikere, forskningssmiljøer og forvaltningen med en hoveddatabase med tilknyttede spesialregistre, som neppe vil ha sin make noe sted i verden. Vi er derfor særs takknemlige for all den ekstra innsats som har vært utført i forskjellige avdelinger i norske sykehus, en helt avgjørende forutsetning for at vi kan nå dette målet.

Oslo, juli 2005

Frøydis Langmark