Kraftig reduksjon i livmorhalskreft

Syv år etter at Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft ble innført, hadde antall tilfeller av denne kreftformen blant norske kvinner blitt redusert med 23 prosent. Dette kommer frem i doktorgradsarbeidet til forsker Jan F. Nygård ved Kreftregisteret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år!
Innholdet kan være utdatert

 Publisert: 23.11.05

Tekst: Børge Sildnes

Jan F. Nugård, Kreftregisteret- Det gir stor gevinst at kvinner blir diagnostisert når de kun har forstadier til livmorhalskreft. Et relativt enkelt inngrep kan da hindre at kreft utvikles, sier Kreftregisteret-forskeren.

Mens den totale forekomsten av kreftsykdommer i befolkningen stadig øker, og er ventet å være 26 prosent høyere i år 2020 enn i dag, viser utviklingen av livmorhalskreft en gledelig motsatt tendens.

- Den underliggende risikoen for å få livmorhalskreft øker, så æren for kreftreduksjonen må derfor tilskrives bedre prøvetaking og diagnostisering, sier Nygård.

Mer rasjonell prøvetaking

I Kreftregisterets program "Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft" tar kvinner en celleprøve hvert tredje år. Denne kan påvise eventulle celleforandringer som er forstadier til kreft. Dette landsdekkende programmet startet i 1995.

- Vi har faktisk redusert det totale antallet celleprøver med om lag ti prosent. Vi har fått en mer rasjonell prøvetaking, og vi har sørget for at kvinner i femtiårene også tar prøver. Før Masseundersøkelsen ble innført var det mest yngre kvinner som tok slike prøver, og de testet seg gjerne hvert år, sier Nygård.

Livmorhalskreft kommer som følge av en infeksjon med bestemte varianter av humant papillomavirus (HPV). Dette er et seksuelt overførbart virus de fleste kvinner får i løpet av sin levetid, men som kun i et fåtall av tilfellene leder til kreft.

- Utviklingen fra infeksjon til forstadier av kreft tar betydelig lengre tid enn tre år. Derfor er prøvetakingen i Masseundersøkelsen lagt opp med fornuftige intervaller, sier forskeren.

Endret retningslinjene

Hver år får om lag 300 norske kvinner livmorhalskreft, og rundt 100 dør av sykdommen. Antall tilfeller økte frem mot midten av 1970-årene. Deretter viser statistikken en kraftig reduksjon, før kurven flater ut på midten av 80-tallet og frem til midten av 90-årene, da krefttallene altså går ytterligere ned.

Selv om Masseundersøkelsen har gitt gode resultater, er det rom for forbedring. På bakgrunn av funnene i Nygårds doktorgradsarbeid er det blitt gjort endringer i retningslinjene for programmet.

- Nå utføres HPV-testing av kvinner med usikre prøveresultat. Dette hjelper til med å avsløre om kvinnene har forstadier til livmorhalskreft eller ei, sier Nygård.