Karma-studien
Publisert 31.10.13
OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert
Karma-studien er den største kreftstudien som noensinne er gjennomført i Sverige. Karma er et eksempel på forskning som vi i Norden har en unik mulighet til å gjennomføre, sa professor Per Hall ved Karolinske Institutet i Stockholm og prosjektleder for Karma.
I den svenske Karma-studien er målet å estimere hver kvinnens individuelle risiko for brystkreft. Etter oppstarten av Karma i 2010 har 70 700 kvinner avgitt blodprøve og besvart et spørreskjema om livsstil. Blodprøven tas i forbindelse med besøk for å ta mammografi. Kvinnene mottar ny invitasjon til studien neste gang de skal ta mammografi, og nesten 13 200 kvinner har kommet tilbake for andre gang.
Målet med Karma er å identifisere de kvinnene som har økt risiko for å rammes av brystkreft, og de som har økt risiko for å dø av sykdommen. Gjennom studier av individer med flere tilfeller av kreft i familien, er det klart at det er en arvelig årsak til brystkreft. Forskningsmiljøet kjenner noen av de genene som forårsaker brystkreft. Mye mer forskning er nødvendig for å identifisere alle de genetiske endringer som bidrar til risikoen for å utvikle brystkreft - og i Karma studien vil man finne ut hvordan livsstil, genetiske mutasjoner og mammografisk tetthet kan brukes til å forutsi risikoen for utvikling av brystkreft.
Neste skritt, når man har kartlagt en kvinnes individuelle risiko for brystkreft, er å skreddersy en mer effektiv behandling for hver kvinne.
Blodprøvene lagres i mange år i en biobank ved Karolinska Institutet. DNA-analyse skal produseres og lagres, og vil kunne brukes til forskning av genetikk og brystkreft.
Kvinnene har gitt tillatelse til å bruke journal, bilder fra mammografi og data fra nasjonale kreftregistre for å forske på . Forskningsprosjekter som benytter blodprøver, mammogram og journalen må ha godkjenning fra en forskningsetisk komite, og det er et krav at forskningsresultatene skal tilbake til Karma for å kunne brukes av andre.
- Vi i Sverige og Norge har ikke bedre mus eller smartere hjerner. Det er noe annet som er unikt for de nordiske landene og som er vår store fordel, sa Per Hall, professor ved Karolinske Institutet og prosjektleder for Karma.
Han peker på kombinasjonen av et offentlig helsevesen, personnummer, biobanker og nasjonale registre på kreft og dødsårsaker. Og i tillegg til disse svært gode forutsetningene for forskning og datagrunnlag liker svensker og nordmenn å bidra, og vi sitter på solid erfaring og kunnskap på datainnsamling.
- Jeg prøver å overbevise de svenske politikerne om at det er dette vi må gjøre i Sverige - og at vi har forutsetninger i Norden for forskning som vi ikke har råd til å la være, sa Per Hall.
