Hver femte dobbeltsjekkes for brystkreft

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert

Tekst: Børge Sildnes
Professor Erik Wist ved Ullevål universitetssykehus mener i likhet med Kreftregisteret at omfanget er akseptabelt, og at kvinnene som tar mammografi må informeres om dette.

Hofvinds beregninger forutsetter at kvinnene undersøker seg annethvert år fra de fyller 50 til de blir 69 år.

Svært få av disse kvinnene vil måtte gjennomgå noen form for inngrep for å fjerne kreftmistanken.

Forsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret har beregnet risikoen for at en frisk kvinne blir kalt inn til tilleggsundersøkelse dersom hun følger det offentlige screeningprogrammet, Mammografiprogrammet:

- Én av fem vil få en såkalt falsk positiv gjeninnkalling. Det betyr at det er oppdaget noe mistenkelig ved mammografikontrollen som bør undersøkes nærmere, men så viser funnene seg å være ufarlige, sier Hofvind.

Inngrep hos de færreste

Hos de færreste av disse gjøres det noen form for inngrep: Risikoen for at en kvinne i løpet av en 20 år lang screeningperiode må stikkes med nål for å ta celleprøve "unødig", beregnes til å være 3,9 prosent. Risikoen for å måtte ta "unødig" vevsprøve er enda lavere.

Hofvinds artikkel, som er publisert i nettutgaven til tidsskriftet Cancer, er skrevet sammen med overlege Steinar Thoresen og forsker Steinar Tretli ved Kreftregisteret.

- Viktig å fortelle kvinnene dette

Professor og brystkreftspesialist Erik Wist, som også leder Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG), synes beregningene er interessante og viktige:

- Det er viktig å kommunisere disse funnene overfor kvinnene som går til mammografiundersøkelse. Etter min mening må dette være et bra resultat, og det er viktig at vi vet omfanget av slike tilleggsundersøkelser.

- Når kvinnene går til screening over en så lang periode som 20 år, så synes jeg ikke risikoen for en slik ekstra undersøkelse er stor. Når vi ser hvor liten andel av disse kvinnene som vil måtte ta nåleprøver, så blir tallene bare enda bedre, sier Wist, som til daglig jobber på onkologisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus.

Enhetlig registrering

Mammografiprogrammet tilbyr norske kvinner mellom 50 og 69 år røntgenundersøkelse av brystene, mammografi, hvert annet år.

Denne offentlige masseundersøkelsen mot brystkreft i Norge drives etter retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Resultatene registreres i Kreftregisterets database. En slik enhetlig registrering har lagt grunnlaget for at Solveig Hofvind har kunnet gjøre sine beregninger.

- Anbefaler mammografi

Resultater fra de tre første screeningrundene i fire av landets fylker danner grunnlaget for denne studien. I dag gis tilbudet om offentlig mammografi i alle landets fylker. Nærmere 80 prosent av de inviterte møter til undersøkelse.

- Ved Ullevål sier de aller fleste kvinner som deltar i mammografiscreeningen at de vil delta i en slik undersøkelse på nytt, og at de vil anbefale sine medsøstre å gjøre det samme, sier professor Wist.

En tilsvarende undersøkelse, utført av Hofvind ved Kreftregisteret i 2003, viste at 98,5 prosent av kvinnene som har deltatt i det offentlige mammografiprogrammet ville anbefalt sine venninner å gjøre det samme.