Fysisk aktivitet bra mot kreft

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år!
Fakta og innhold kan være utdatert

 Publisert 17.01.06

Tekst: Kjell Arne Bakke

Greier man å være tilstrekkelig aktiv, reduseres risikoen for å få tykktarmkreft med 40-50 prosent og brystkreftrisikoen med 20-30 prosent.

Det viser en litteraturgjennomgang foretatt av Solveig S-H Hofvind ved Kreftregisteret.

I anledning prøveforelesningen for doktorgraden nylig oppsummerte Solveig S-H Hofvind resultatene fra mer enn hundre relevante studier som er gjennomført om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft. Oppgaven var å se nærmere på den rollen som fysisk aktivitet spiller for kreftrisikoen og -prognosen.

Tre til fem ganger i uken

Det er uomtvistelig at fysisk aktivitet er et godt helsetiltak som har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Men dersom man ønsker å redusere kreftrisikoen ved hjelp av fysisk aktivitet, ser det ut til å være nødvendig med minst 30 til 60 minutter aktivitet av moderat til hard intensitet for hver økt.

Hofvind gikk gjennom resultatene fra 43 av 51 aktuelle studier om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og tykktarmkreft. Hun fant en redusert risiko på mellom 40 og 50 prosent dersom man var fysisk aktiv tilsvarende tre til fem ganger i uken med moderat til høy intensitet. En tilsvarende gjennomgang av resultatene fra 32 av 44 aktuelle studier ved brystkreft, viser at så mye fysisk aktivitet reduserer risikoen for å få denne sykdommen med 20 til 40 prosent. Hun karakteriserer sammenhengen mellom slik aktivitet og henholdsvis tykktarm- og brystkreft som overbevisende.

Den reduserte risikoen på ti til 30 prosent ved prostatakreft beskriver hun som sannsynlig, mens den reduserte risikoen på 30 til 40 prosent ved lungekreft betegner hun som mulig men usikker.

Blant alle studiene hun har gått nærmere etter i sømmene, er flere fra Norge, blant annet flere studier fra det epidemiologiske fagmiljøet i Tromsø med Inger Thune og Eiliv Lund i spissen.

Beskyttende mekanismer

- Man tenker seg at fysisk aktivitet blant annet reduserer næringsstoffenes transporttid i tarmen. I tillegg påvirker det en rekke fysiologiske prosesser i forbindelse med fordøyelsen på en gunstig måte, sier Hofvind.

Hun forklarer at fysisk aktivitet er kjent å påvirke hormonnivå, og at brystkreft er tett knyttet til hormonelle faktorer. Fysisk aktivitet kan redusere kroppens eget østrogennivå, og på den måten redusere risikoen for brystkreft.

Fysisk aktivitet i behandling av kreft

Det er et begrenset antall studier som kan si noe sikkert om hvordan fysisk aktivitet kan påvirke utfallet eller prognosen av en kreftsykdom.

- Det kan se ut som at mennesker som klarer å opprettholde en viss grad av fysisk aktivitet takler behandlingen bedre enn inaktive. Slike studier er vanskelige å utføre, og resultatene er vanskelige å tolke, sier Hofvind.

Fysisk aktivitet og kreft er et tema som har stor aktualitet. Flere miljøer, blant annet på Det Norske Radiumhospital, Ullevål Universitetssykehus og St Olavs Hospital arbeides det med slike studier.

Hofvinds doktorgradsarbeid

Doktorgradsarbeidet til Solveig S-H Hofvind ved Kreftregisteret gir innsikt i flere aspekter ved den offentlig organiserte masseundersøkelsen mot brystkreft.

Det viser hvordan logistikkdata kan brukes for å innhente kunnskap og heve kompetansen om brystkreft og brystkreftscreening. Gjennom modelleringer og analyser har hun også bidratt til detaljert kunnskap om enkelttemaer knyttet til dette fagområdet.