Screeningprogrammene: Fra samtykkekrav til reservasjonsrett

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått endringer i kreftregisterforskriften. Dagens krav er samtykke for at Kreftregisteret kan lagre personopplysninger knyttet til normale funn for kvinner som har deltatt i kreftscreeningundersøkelsene. Dette er foreslått erstattet med en rett for den enkelte til å reservere seg mot lagring.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 27.03.12

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått endringer i kreftregisterforskriften. Dagens krav er samtykke for at Kreftregisteret kan lagre personopplysninger knyttet til normale funn for kvinner som har deltatt i kreftscreeningundersøkelsene. Dette er foreslått erstattet med en rett for den enkelte til å reservere seg mot lagring.

Høringsforslag til endringer i kreftregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte i desember 2011 ut et høringsforslag til endringer i kreftregisterforskriften. Endringene går i korthet ut på at dagens krav til samtykke for permanent lagring i Kreftregisteret av personidentifiserende opplysninger (navn, fødselsnummer, adresse og sivilstand) ved negative funn foreslås erstattet med en reservasjonsrett.

Støtte til forslaget

Kreftregisteret gir i sitt høringssvar  støtte til forslaget, og er enig med departementet i at endringen tilrettelegger for at screeningprogrammene kan gjennomføres på en god måte, samtidig som det innebærer en beskjeden personvernulempe for de registrerte. Det er Kreftregisterets oppfatning at en reservasjonsrett som foreslått, vil bidra til at både kvalitetssikring og styring av screeningtilbudet styrkes.

Kreftregisteret har i sitt høringssvar lagt vekt på betydningen av kvalitetssikring av screeningprogrammene, og poengtert at departementet bør sikre at forholdene blir lagt til rette slik at de europeiske kravene til kvalitetssikring kan følges.