Færre kvinner overdiagnostiseres ved brystkreftscreening enn tidligere anslått
Publisert 25.01.13
OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert
En ny studie fra Kreftregisteret, utført på individdata, viser at færre kvinner overdiagnostiseres enn tidligere rapportert. Overdiagnostikk i Mammografiprogrammet kan være et mindre problem enn tidligere studier har hevdet, sier doktorgradsstipendiat Ragnhild Sørum Falk.
Den nye studien er publisert i International Journal of Cancer. Studien følger en gruppe kvinner fra de inviteres til Mammografiprogrammet i 1996 og senere, og til utgangen av 2009. Ut i fra antall brystkreftsvulster som oppdages blant kvinner 50-69 år som møter eller ikke møter til screening, og blant kvinner som ikke lenger blir inviterte (70 år og eldre), beregnes overskuddet av svulster.
- Vi finner mer brystkreft hos kvinnene mens de møter i screeningprogrammet enn det vi ville forventet hvis de ikke deltok i screeningprogrammet. Det er en forventet effekt av screening fordi diagnosetidspunktet forskyves. Men, etter at kvinnene forlater programmet finner vi en reduksjon i forekomsten. Denne reduksjonen varer hele oppfølgingstiden, sier Sørum Falk.
Overdiagnostikk er definert som svulster som ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid dersom hun ikke hadde blitt invitert eller deltatt i et screeningprogram. Denne aktuelle studien beregner andelen av overdiagnostiserte tilfeller både for forstadier til brystkreft (DCIS) og brystkreft, og for inviterte kvinner og de som faktisk møter. Prosenttallet for overdiagnostiserte svulster er et uttrykk for overhyppighet i forhold til den forventede forekomst uten screening.
Estimeringene anslår at overhyppigheten er:
- 10-11% for brystkreft blant kvinner invitert til programmet
- 14-17% for brystkreft og DCIS blant kvinner invitert til programmet
- 11-13% for brystkreft blant kvinner som møtte i programmet
- 17-20% for brystkreft og DCIS blant kvinner som møtte i programmet
Gode data gir mer presise resultater
Studien er den første med tall fra Norge som er basert på individuelle opplysninger om invitasjon og oppmøte i Mammografiprogrammet og har inntil 10 års oppfølging etter at kvinnene ikke lenger blir inviterte.
- Vi mener derfor at våre anslag er mer presise enn resultater fra tidligere studier med ikke-individbaserte, norske tall, sier Ragnhild Sørum Falk, som er førsteforfatter på artikkelen.
Seniorforsker Tor Haldorsen ved Kreftregisteret har vært Sørum Falk sin hovedveileder i doktorgradsarbeidet.
- Studien viser at det er nødvendig med individuell informasjon om kvinnenes screeninghistorie og at det er viktig med lang oppfølgingstid for å gi så presist anslag på den økte forekomsten som mulig, sier Haldorsen.
Fakta om overdiagnostikk
Overdiagnostikk er definert som svulster som ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid dersom hun ikke hadde blitt invitert eller deltatt i et screeningprogram. I dag finnes det ikke metoder som kan identifisere hvilke svulster dette er.
Det er to hovedårsaker til at svulstene ikke ville blitt oppdaget i løpet av kvinnens levetid. Det kan være at svulsten vokser så sakte at kvinnene ikke ville fått plager av sykdommen i løpet av sin levetid. Den andre årsaken kan være at kvinnen dør av andre sykdommer enn brystkreft eller i en ulykke, før svulsten gir symptomer.
Når mammografiscreening avdekker DCIS og brystkreft, er det ikke mulig å forutse hvor raskt svulsten vil vokse og om den vil spre seg og bli livstruende for kvinnen. Generelt er det slik at jo tidligere en svulst oppdages og behandles, jo bedre er prognosen. Alle kvinner som diagnostiseres med DCIS eller brystkreft i Norge, anbefales behandling etter Norsk brystcancer gruppe sine retningslinjer.
All behandling av DCIS og brystkreft startes på grunnlag av påviste kreftceller i celle-/vevsprøve, og samsvar mellom disse prøvene og funn på mammografi/ultralyd. Problemet er at vi i dag ikke vet nok om svulstenes aggressivitet og veksthastighet til å fraråde kvinnene behandling av sykdommen.
Overdiagnostikk er et epidemiologisk begrep. Det brukes ulike metoder for å beregne omfanget, og de statistiske metodene inkluderer en rekke forutsetninger. Publiserte estimater fra europeiske screeningprogrammer varierer derfor betydelig, fra 0 til 67%, avhengig av hvilken beregningsmetode og forutsetninger som legges til grunn for beregningene.
