Færre kvinner må fjerne brystet
OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert
Publisert 15.03.05
Tekst: Børge Sildnes
Nye teknikker gjør også at pasientene slipper å fjerne flere lymfeknuter i armhulene enn nødvendig. Slik kan det unngås at kvinnene får nedsatt bevegelighet i skulderen og hevelse i armen.
- Behandlingen der kvinnene slipper å fjerne brystet er vist å være like trygg og gi like lang levetid for pasientene som tradisjonell behandling. Ved brystbevarende kirurgi fjernes svulsten sammen med en del av det omliggende friske brystvevet, sier studieforfatter Åshild Sudmann ved Kreftregisteret.
Hun forteller at andelen brystkreftpasienter som fikk brystbevarende kirurgi økte fra 14 til 36 prosent fra 1993 til 2001. Kreftregisterets database danner grunnlaget for studien som nettopp er publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening.
Færre komplikasjoner
En ny metode som gjør at brystkreftpasientene ikke trenger å fjerne alle lymfeknutene i armhulen er også tatt i bruk de siste årene.
- Metoden ble benyttet på 55 prosent av pasientene i 2001, mens kun to prosent av pasientene fikk denne behandlingen i 1998, sier Sudmann.
Denne behandlingen baserer seg på å finne lymfeknutene som kreften først sprer seg til, de såkalte vaktpostlymfeknutene. Disse lymfeknutene plukkes ut ved hjelp av markører som radioaktive isotoper og fargestoffer. Ved å fjerne færrest mulig lymfeknuter, kan pasienten slippe å få nedsatt bevegelighet i skulderen og hevelse og utslag i armen på den opererte siden.
Mammografi er viktig
Ved hjelp av mammografi kan brystkreft oppdages tidlig i sykdomsforløpet. Dette øker muligheten for at de nevnte behandlingsmetodene kan benyttes. Fra og med 2004 deltar alle landets fylker i det offentlige Mammografiprogrammet.
- Store endringer i diagnostikk og behandling stiller strengere krav til oppfølging av pasientene og rapportering av denne oppfølgingen til Kreftregisteret, sier Åshild Sudmann.
Kreftregisteret bygger nå opp kliniske databaser som skal lette dette arbeidet.
