Færre kalorier kan hindre tarmkreft

Redusert inntak av kalorier i en kortere periode av livet kan ha en langtidseffekt når det gjelder å redusere risikoen for tarmkreft. Dette viser doktorgradsarbeidet til stipendiat Elisabeth Svensson ved Kreftregisteret.

OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år!
Fakta og innhold kan være utdatert

Publisert 01.12.05

Tekst: Børge Sildnes

Elisabeth Svensson, Kreftregisteret - Nordmenn født under den annen verdenskrig ser ut til å ha noe lavere risiko for å få kreft i tykk- og endetarm senere i livet. Det er nærliggende å tro at dette har sammenheng med kalorirestriksjonen på 15-20 prosent her i landet under krigen, sier Kreftregisteret-forsker Svensson.

Tykk- og endetarmkreft (tarmkreft) er den nest hyppigste kreftformen blant både kvinner og menn i Norge. Det er også den vanligste kreftformen totalt for begge kjønn, med om lag 3350 tilfeller årlig.

Grunnlaget legges tidlig

Siden 1958 er forekomsten av tarmkreft i Norge doblet. Samtidig er mulighetene for at pasientene overlever sykdommen langt større.

I Svenssons doktorgradsarbeid er Kreftregisteret database brukt som grunnlag for analyser av betydningen av alder og fødsels- og diagnoseår i forhold til risikoen for å få kreft i tykk- eller endetarm. Arbeidet er støttet økonomisk av Kreftforeningen.

- Begrenset energiinntak førte til lavere vekt og høyde hos dem som var i oppveksten under annen verdenskrig. Dette har igjen muligvis innvirket på forekomsten av kroniske sykdommer hos disse personene, sier forskeren.

Svenssons funn føyer seg i så måte inn i rekken av epidemiologiske holdepunkter for at grunnlaget for å utvikle denne kreftformen legges tidlig i livet.

Grafer over forekomsten av tykk- og endetarmskreft fra 1953 til 2003

(Fra publikasjonen Kreft i Norge 2003)

Samme tendens i Estland

Også de andre nordiske landene samt Estland ble undersøkt for en eventuell endring i forekomsten av tarmkreft som følge av annen verdenskrig.

I Estland ble det observert en liknende tendens som i Norge, mens i Sverige og Danmark gir ikke den annen verdenskrig det samme utslaget på kreftstatistikken. Dette skyldes etter alt å dømme at Estland hadde en energirestriksjon på linje med Norge, mens reduksjonen i svenskenes og danskenes energiinntak var langt mindre.