En essensiell endring i Kreftregisterforskriften

Publisert 19.02.13

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert

HOD har foreslått reservasjonsrett for lagring og bruk av informasjon i screeningprogrammene (Mammografiprogrammet og Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft). Informasjonen omfatter også tidligere undersøkelser.

Endringen er helt nødvendig for å kunne opprettholde screeningtilbudet i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Likeledes er endringen nødvendig for forsvarlig drift og kvalitetssikring av Mammografiprogrammet.

1. HVILKE OPPLYSNINGER DREIER DET SEG OM OG HVORFOR LAGRES HVER OPPLYSNING?

MASSEUNDERSØKELSEN MOT LIVMORHALSKREFT:

For hver kvinne som er undersøkt, og hvor prøven er negativ (normalt prøvesvar), dreier det seg om følgende opplysninger:

1. Måned og år for laboratoriets besvarelse av celleprøven.  
2. Hvilken prøvetakingsmetode legen benyttet for å ta celleprøven: Per i dag dreier dette seg om to alternativer: a) væskebasert prøve eller b) konvensjonell utstryk.
3. Hvilket laboratorium som har undersøkt celleprøven.  
4. Celleprøvens unike nummer (preparatnummer) angitt i laboratoriet.
5. En kode som angir legen som har tatt prøven. Bare laboratoriet sitter med nøkkelen til denne koden.
6. Hvilken kommune kvinnen bodde i da prøven ble tatt.

Hvorfor lagres disse opplysningene?

1. Måned og år for laboratoriets besvarelse av celleprøven: Denne brukes som et anslag for når kvinnen har vært til undersøkelse. Dersom det går 3 år uten at ny celleprøve registreres, mottar kvinnen en anbefaling/påminnelse om at ny celleprøve bør tas. Noen kvinner henvender seg til Kreftregisteret direkte med spørsmål om når hun var inne til prøvetaking sist. For å kvalitetssikre programmet er det nødvendig å bruke opplysningen til å telle opp antall kvinner som går regelmessig og ikke regelmessig til screening.
2. Hvilken prøvetakingsmetode som benyttes: Til kvalitetskontroll av metode.
3. Hvilket laboratorium som har behandlet prøven: Til kvalitetskontroll av laboratorievirksomheten.
4. Preparatnummer: Kvalitetskontroll, sjekk på at ikke samme prøve meldes flere ganger.
5. Kode for legen: Kvalitetskontroll, kontroll av prøvetaking.
6. Kommune: Til beregning av dekningsgrad per fylke og område som betjenes av hvert laboratorium.

MAMMOGRAFIPROGRAMMET:

Kreftregisteret er ansvarlig for drift og kvalitetssikring av Mammografiprogrammet. Kreftregisteret sørger for at kvinnene blir invitert hvert annet år til undersøkelse. Mammogrammene (røntgenbildene) oppbevares ved de 16 brystdiagnostiske sentrene. Kreftregisteret sørger for at resultatet av kvinnens mammografiundersøkelse journalføres, i henhold til avtaler med helseforetakene. For kvinner med negative funn (normale prøvesvar) lagres dato for utsendelse av invitasjonsbrev, dato og sted for undersøkelsen, opplysninger gitt av kvinnen i intervju som benyttes i radiologenes tydearbeid, resultat av undersøkelsen, og hvilket brystdiagnostisk senter kvinnen tilhører. I tillegg lagres opplysninger gitt i spørreskjema som kvinnen selv har valgt å besvare.

Hvorfor lagres disse opplysningene?

Informasjon om dato for invitasjon/undersøkelse brukes til drift av programmet, for at kvinnene skal kunne inviteres på ny til riktig tid (hvert annet år i aldersgruppen 50-69 år). Denne informasjonen brukes også til å besvare spørsmål fra kvinner som henvender seg til Kreftregisteret om når vedkommende var inne til screening sist. For øvrig brukes informasjonen i løpende kvalitetssikring av programmet, i henhold til Mammografiprogrammets kvalitetsmanual. For eksempel brukes informasjonen for å differensiere prognose for regelmessig og uregelmessig møtte kvinner. Informasjon om hvilket brystdiagnostisk senter kvinner tilhører brukes sammen med tidligere funn til å sikre kvalitet i screening- og tydeprosessen. Informasjon om de forskjellige datoer brukes til vurdering av tidsforløpet for å sikre kortest mulig ventetid for kvinnene.

2. HVORDAN LAGRES OPPLYSNINGENE I SCREENINGPROGRAMMENE?

Det er helt essensielt at personvernet til de registrerte er ivaretatt. Derfor har Kreftregisteret etablert en rekke sikkerhetstiltak for å forhindre at ikke-autorisert personell får tilgang til personidentifiserbare helseopplysninger som oppbevares i registeret. Her er noen av sikkerhetstiltakene Kreftregisteret har etablert:

• All bruk av personopplysninger i screeningprogrammene er underlagt strenge regler om taushetsplikt.
• Opplysningene er lagret i en egen database ved Kreftregisteret som er forskriftsmessig sikret.
• Kun noen få kvalifiserte personer har tilgang til opplysningene, og da som ledd i pålagte arbeidsoppgaver.

3. KAN OPPLYSNINGER OM ENKELTPERSONER UTLEVERES TIL FORSKNING?

Data fra Kreftregisteret kan bare utleveres til forskning hvis nødvendige tillatelser er gitt av Regional Etisk komité (REK) eller hvis utleveringen kan hjemles i lov eller forskrift. Behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret (sammenstilling og utlevering) er regulert i kreftregisterforskriften kap.3.

Se link til Lovdata og kreftregisterforskriften: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20011221-1477.html