Effektiv mammografiscreening i Norge

Den offentlige mammografiscreeningen i Norge oppnår like gode resultater som screeningprogrammet i Vermont i USA, som har kortere tid mellom undersøkelsene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert

Publisert 30.07.08

Den offentlige mammografiscreeningen i Norge oppnår like gode resultater som screeningprogrammet i Vermont i USA  som har kortere tid mellom undersøkelsene.

Resultatene viser at screeningprogrammet i Norge oppdager like mye brystkreft som screeningprogrammet i  Vermont, og at svulstene har samme størrelse og grad av spredning til lymfeknuter i armhulen, til tross for at de norske kvinnene bare blir eksponert for halvparten så mange undersøkelser som kvinnene i Vermont. I tillegg innkalles langt færre norske kvinner til tilleggsundersøkelser, sammenlignet med antallet i Vermont.

Illustrasjonsfoto: Anita Treidene-Studer

Dette er konklusjonen i en ny studie publisert i det amerikanske tidsskriftet Journal of the National Cancer Institute.  Solveig Hofvind ved Kreftregisteret har ledet studien.

Studien sammenligner organisert mammografiscreening i Norge hvor kvinnene blir inviterte til å delta i screeningprogrammet hver annet år, med uorganisert screening i Vermont i USA hvor kvinnene selv, eller deres fastlege initierer undersøkelsen, vanligvis med ett års intervall.  Andelen brystkrefttilfeller som oppdages i tiden mellom to screeningundersøkelser, intervallkreftraten, er også lavere i Norge enn i Vermont. På den annen side har svulstene som er diagnostisert blant de amerikanske kvinnene en noe gunstige prognostisk karakteristikk enn kva som er tilfelle for de norske kvinnene som får diagnostisert intervallkreft.

De organisatoriske forskjellene i screeningprogrammene gjør det utfordrende å sammenligne data fra de to områdene. Videre kan prosedyrer for tyding av mammogrammene være av betydning; i Norge blir mammogrammene tydet uavhengig av to radiologer, mens det i Vermont er mest vanlig at dete kun er en radiolog som tyder bildene. Hvordan dette kan påvirke resultatene er diskutert i studien som er basert på analyser av etterinnkallelser, screeningdeteksjon, intervallcancerrater og prognostisk tumorkarakteristikk for kvinner i alderen 50-69 år som har deltatt i mammografiscreening i perioden 1997-2003. Om lag 45 000 kvinner fra Vermont og  195 000 kvinner fra Norge er inkludert i studien.