Britiske forskere konkluderer: Mammografi reduserer dødelighet av brystkreft

Et uavhengig ekspertpanel fra Storbritannia bekrefter i en regranskning som ble publisert i The Lancet 30. oktober 2012, at mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft, samtidig som det finnes overdiagnostikk. Panelet konkluderer med at mammografiscreeningprogrammet i Storbritannia bør fortsette.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 31.10.12

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert

Et uavhengig ekspertpanel fra Storbritannia bekrefter i en regranskning som ble publisert i The Lancet 30. oktober 2012, at mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft, samtidig som det finnes overdiagnostikk. På bakgrunn av en estimert reduksjon i brystkreftdødelighet på 20 % blant kvinnene som inviteres, konkluderer de med at mammografiscreeningprogrammet i Storbritannia bør fortsette.

Det var i oktober 2011 at National Cancer Director i England, Sir Mike Richards, initierte en uavhengig gransking av effektene av mammografiscreening som respons til debatten om fordeler og ulemper ved mammografiscreening. Granskningen har vært ledet av professor Michael Marmot fra University College i London, og panelet har bestått av forskere som ikke tidligere har publisert studier på mammografiscreening.

Forskerpanelet har nå levert sin rapport. De konkluderer med at screeningprogrammet reduserer dødeligheten av brystkreft blant kvinner som inviteres og derfor bør fortsette, samtidig som screeningen også fører til overdiagnostikk. Panelet vektlegger betydningen av at kvinner som inviteres får informasjon om at deltagelse sannsynligvis vil minske risikoen for å dø av brystkreft. Kvinnen må også informeres om at hun i løpet av en tyveårsperiode har anslagsvis 1 % risiko for å bli diagnostisert og behandlet for et brystkrefttilfelle som aldri ville blitt oppdaget uten deltagelse i screeningen.

De absolutte tallene som presenteres i rapporten er altså fra det britiske programmet, som siden 1988 har invitert kvinner mellom 50 og 70 år til mammografiscreening hvert tredje år gjennom fastlegesystemet. I Norge blir kvinner invitert hvert annet år via et sentralisert invitasjonssystem. Dette kan utgjøre en viss forskjell i resultatene.

- Det norske Mammografiprogrammet er for tiden gjenstand for en uavhengig forskningsbasert evaluering, så foreløpig kan vi ikke tallfeste verken dødelighetsreduksjon eller overdiagnostikk her hjemme. Men vi vet at de som velger å ikke delta har større risiko for å få diagnostisert brystkreft med spredning enn de som deltar, sier leder for Mammografiprogrammet Berit Damtjernhaug, og fortsetter: Men det påpekes altså fra panelet at kvinnene må gis informasjon om både fordeler og ulemper ved mammografiscreening, slik at de kan ta et informert valg om deltakelse.

- Her i Norge informerer vi kvinnene gjennom invitasjonen vi sender og nettsidene våre om hva det kan innebære å delta i programmet, både når det gjelder de positive sidene og de uønskede effekter som for eksempel overdiagnostikk. Vi mener altså at vår informasjon er oppdatert ut fra dagens kunnskapsstatus, tilføyer Damtjernhaug