Beregnet antall krefttilfeller i år 2020

Fra 1995 til 2020 vil antall krefttilfeller i Norge ha økt med 42 prosent for menn og 36 prosent for kvinner. Dette anslår statistiker Bjørn Møller ved Kreftregisteret i sin ferske doktorgradsavhandling. Beregningene har allerede hatt betydning for beslutningstakere i helsevesenet.
Sist oppdatert:
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

OBS! Denne artikkelen er eldre enn ti år! Innholdet kan være utdatert

 

Tekst: Børge Sildnes


Bjørn Møller, Kreftregisteret- Den største økningen skyldes at befolkningen blir eldre, men noe skyldes også en reell økt risiko for å få kreft, sier statistiker og forsker Bjørn Møller ved Kreftregisteret.

Tallene er referert i flere handlingsplaner for forebyggelse av kreft, og de er blant annet brukt til å beregne utbyggingsbehov ved Ullevål universitetssykehus.

Tall for hele Norden

Fra 1958 til 1997 økte kreftrisikoen i Norge med over 60 prosent. Beregningene frem til 2020 legger vekt på de siste trendene i denne perioden. Det er laget anslag for sykdomsrisikoen for 24 forskjeller kreftformer i alle landene i Norden.

For norske kvinner forventes lungekreft å være den kreftformen hvor vi vil finne den største økningen i antall tilfeller. - Dette skyldes kvinnenes røykevaner, sier Møller.

Totalt forventes det for kvinner en svak økning i risikoen for å få kreft.

Underliggende trender viser økt risiko

Flere norske kvinner vil få diagnosen brystkreft i årene fremover, hovedsakelig fordi sykdommen nå oppdages på et tidligere tidspunkt. Denne forskyvningen av diagnosetidspunktet er forventet å gi en forbigående økning i antall tilfeller.

Det å oppdage brystkreft tidlig er et mål i det landsomfattende mammografiprogrammet, hvor kvinner mellom 50 og 69 år rutinemessig undersøkes for brystkreft. Dette er ventet å redusere dødeligheten av sykdommen.

Bjørn Møller har også jobbet med å beskrive såkalte underliggende trender for denne kreftformen, det vil si hvordan forekomsten av brystkreft ville ha vært dersom vi ikke hadde innført Mammografiprogrammet. De fullstendige resultatene publiseres i 2005.

- I Finland og Norge øker den underliggende trenden. Yngre kvinner har stadig høyere risiko. Dette har sannsynligvis sammenheng med endringer i livsstil, sier Møller.

PSA-praksis har gitt større økning

For norske menn antas den totale kreftrisikoen å flate ut frem mot 2020. Kreft i munnhule, prostata og testikkel er beregnet til å få den største stigningen, men leppekreft og magekreft vil være diagnosene som stadig færre får.

- Vi ser fra kreftstatistikkene fra årene etter 1995 at prostatakreft har økt enda mer enn vi hadde regnet med. Dette skyldes hovedsakelig økt bruk av PSA (prostata spesifikt antigen)-testing, sier Møller.