Dobbelgevinst av sunt kosthold; Mindre kreft og mindre hjerte/kar-sykdom

Publisert 28.05.2018

Gode studier om livsstilsendring med svært lang oppfølgingstid er sjeldne og de er kompliserte å få til - men nå har forskere fra Kreftregisteret publisert en ny studie som viser at omlegging av kosthold og livsstil faktisk nytter.

- Det har hittil manglet beviser for at det å endre et fra et usunt til et sunnere kosthold i voksen alder faktisk reduserer risikoen for å få kreft. Derfor er denne studien unik og resultatene er gledelige, sier forsker Paula Berstad i Kreftregisteret.

Sammen med kollegaer har hun undersøkt forekomst av kreft hos 1216 menn hele 43 år etter at halvparten av dem fikk råd og veiledning, og gjorde store forbedringer i kostholdet tidlig på 70-tallet. Mange stumpet også røyken.

Størst forskjell etter 25 år

Hos menn som enten var overvektige eller røykere i starten av studien finner forskerne lavere forekomst av kreftformer som er knyttet til overvekt, kosthold eller røyking opp til 25 år etterpå. Blant annet gjelder det kreft i fordøyelsesorganer og urinveier – kreftformer som ellers har økt i den norske befolkningen de siste ti-årene.

Forskerne så størst forskjell mellom gruppene når det gjaldt mage-tarmkanalen. Overvektige og røykere som fikk veiledning hadde 45 prosent lavere risiko for å få kreft i fordøyelsessystemet etter 25 år, sammenlignet med overvektige og røykere i kontrollgruppen.

Totalt hadde 20 prosent av de som var overvektige eller røyket fått kreft etter 25 år.
Forskjellene var mest markerte 25 år etter at studien startet. Etter det har gruppene nærmet seg hverandre igjen.

- Vi vet at i de aller fleste tilfeller er høy alder den aller viktigste risikofaktoren for kreft, og til slutt vil alder kunne trumfe selv den sunneste livsstil. I dag er deltakerne i denne studien langt over 80 år, og ikke uventet nærmer kreftratene seg hverandre for de to gruppene. Men da de var i 60-årene, hadde gruppen som fikk veiledning en klar fordel foran kontrollgruppen, sier Berstad.

Magre meieriprodukter og mer frukt og grønt var blant rådene deltakerne i studien fikk. (Foto: Anja Osenberg/Pixabay)

Kreftutvikling tar lang tid

Lavere kreftforekomst ble synlig først 18 år etter at de sunne endringene begynte. Derimot har andre studier vist at forekomsten av hjerteinfarkt ble redusert allerede i løpet av de første årene hos disse mennene, og færre døde av hjerte- og karsykdommer.

- Kreft bruker lang tid til å utvikle seg. Eksponering for kreftfremkallende livsstil, eller det motsatte - eksponering for en sunn livsstil, vises i kreftrisikoen først etter mange år, sier Berstad.

Hun peker på at mennene i denne undersøkelsen klarte å gjøre varige endringer, og opprettholde det gode kostholdet over lang tid.

- Når vi i tillegg har gode helseregistre, som gjør at vi kan følge deres kreftrisiko over tid, klarte denne studien vise at gode endringer har en effekt, fortsetter Berstad.

Fikk råd og veiledning i fem år

Studien er en del av den såkalte Oslo-undersøkelsen. Oslo-menn i 40-årene som hadde spesielt høy risiko for å få hjerteinfarkt ble i 1972/73 invitert til en studie for å forbedre sin hjertehelse.

De som deltok, ble delt i to grupper. Den ene gruppen ble oppfordret til røykeslutt og til et mer hjertevennlig kosthold. En lege forklarte menn ansikt til ansikt om hvor viktig det var å endre kostholdet. Også ektefellene deres fikk råd om matlaging.
Flere grønnsaker, frukt og bær, og mer fisk skulle med i menyen. De fikk også råd til å bytte ut smør med planteoljer, og helmelk med skummet melk.

Rådgivningsmøtene fortsatte i fem år. Den andre gruppen fikk ingen råd.

Les mer om Oslo-undersøkelsen her (ekstern side, Folkehelseinstituttet)

- Mange av disse kostrådene var nye på den tiden. Fettreduserte melkeprodukter var ikke vanlige på 70-tallet. Det var også vanligere å bruke smør enn planteoljer i matlaging. Studiens menn ble anbefalt kosthold som vi i dag kjenner som nasjonale kostanbefalinger, sier Berstad, som har sin ekspertise innen ernæring.

Tidligere forskningsstudier har vist at den gunstige effekten på hjertehelse har vart gjennom livet hos disse mennene. Undersøkelser har også vist at gruppen som fikk råd har vær mer opptatt av sunn livsstil enn gruppen som ikke fikk råd.

- Denne studien viser klart to ting. Den ene er at gode, langvarige endringer i kosthold mot nasjonale kostanbefalinger og røykeslutt kan forebygge både hjerte- og karsykdommer og kreft over lang tid. Den andre er et budskap til prioriteringer i helsevesen; Det nytter å promotere livsstilsendring hos folk med dårlige vaner. Den viktige jobben er å finne ut hvordan man gjør det, slik at de gode endringene blir varige, sier Berstad.