I en ny video som spres på Facebook nå, er temaet hvordan leger skal ta prøve fra livmorhalsen – men hva betyr egentlig det?
Leder av Livmorhalsprogrammet, Ameli Tropé, forklarer:
- Når du som kvinne kommer til legen for å ta celleprøve fra livmorhalsen, så er legen på jakt etter celler fra et spesielt sted, nemlig fra overgangen mellom de to typene av overflateceller som finnes i livmorhalsen. Det er her celleforandringer først oppstår, så det er her det er viktig å komme til med prøve-børsten, forklarer hun.
I livmorhalsens overflate finnes det to ulike celletyper – plateepitel og sylinderepitel. Innsiden av vagina er dekket av plateepitel, og dette er samme type celler som finnes i andre typer slimhinner, for eksempel inne i munnen.
Inne i livmorhalskanalen finnes en annen type overflate, sylinderepitel.
Disse to celletypene møtes et sted på livmorhalsen, og det er i denne overgangen det er viktig å hente celler, fordi det er her en HPV-infeksjon først vil føre til celleforandringer.
Livmorhals, med overgangssone. Klikk for større bilde. Ill: Shutterstock/Kreftregisteret
En utfordring for legen er at det varierer fra kvinne til kvinne nøyaktig hvor denne overgangen befinner seg – hos yngre kvinner ligger overgangen oftest langt ut på livmorhalsen, mens den etter overgangsalderen trekker seg oppover i livmorhalskanalen.
Viktig å unngå blod
Legen bruker et spekel for å utvide vagina og komme til livmorhalsen, og tar prøven med en myk plastbørste.
Børsten stikkes inn i livmorhalsåpningen, og roteres, for å få med celler fra hele overflaten. Det som fester seg på børsten, er gamle celler som er i ferd med å skiftes ut og falle av fra livmorhalsen. Børsten lager altså ikke sår ved å skrape av celler som sitter fast i livmorhalsen, men enkelte kan likevel blø litt når børsten roteres.
Cellene overføres til en beholder med væske, og for legen er det viktig å passe på at det ikke kommer med for mye slim, blod eller undersøkelseskrem over i beholderen. Dette kan fortrenge de cellene som det er interessant å undersøke, slik at det blir for lite av dem med på prøven.
- Noen kvinner blør lett, så det er viktig at legen er forsiktig, rask og effektiv med børsten. Og kvinnene selv bør unngå å ta prøven under menstruasjon, og de bør ikke ha samleie mindre enn ett døgn før prøvetaking, sier Tropé
Kurser fastleger
I Norge er det rundt 5500 prøvetakere, og Livmorhalsprogrammet legger opp til at som en hovedregel er det fastlegene som skal ta celleprøver.
- Her er det mange som gjør en strående jobb, og som ivaretar kvinnene på en svært god måte, fra informasjon i forkant, til selve prøvetakingen, og i oppfølgingen i etterkant, sier Tropé.
Så lagt har det imidlertid ikke vært noen systematisk opplæring og sertifisering av fastleger før de får ta celleprøve - selv om alle medisinstudenter i Norge skal ha lært om gynekologiske undersøkelser.
- Derfor har vi i Livmorhals-programmet nå i samarbeid med Legeforeningen laget et e-lærings-kurs, der leger får en grundig gjennomgang i hvordan prøven skal tas. Vi håper det kan være et godt hjelpemiddel for at kvaliteten på prøvene skal bli bedre, og at kvinnene skal bli enda bedre ivaretatt, sier Tropé, men understreker at det også er viktig med god veiledning og jevnlig repetering av det praktiske rundt selv prøvetakingen.
Av alle de rundt 400 000 celleprøvene som tas hvert år i screeningprogrammet, er rundt 5 prosent uegnet – det vil si at de er vanskelige eller umulige å tolke i laboratoriet.
- Prøver kan typisk bli uegnet dersom de er tatt fra feil sted, inneholder for mye blod, eller dersom de ikke behandles riktig når cellene skal overføres til beholderen med fikseringsvæske. Forhåpentlig kan dette nye kurset være med på å bevisstgjøre legene, slik at de tar enda bedre prøver, Tropé.
Etter bestått e-læringskurs, får legen en plakat som kan henges på veggen.
- Vi oppfordrer kvinner til å se etter denne plakaten på sitt legekontor - vårt mål er at alle prøvetakere skal gjennomføre dette kurset, fordi vi tror det er noe å hente der, uansett hvor mye erfaring en har fra før, sier lederen av Livmorhalsprogrammet.
