Publisert 16.6.16
OBS! Denne artikkelen er eldre enn to år! Innholdet kan være utdatert
Blant forskere har det hittil vært vanlig å tallfeste forholdet mellom den viktigste fordelen med mammografiscreening, som er redusert brystkreftdødelighet, og den alvorligste ulempen, som er overdiagnostikk, som en gitt ratio.
Ny forskning fra Kreftregisteret peker på at helt andre metoder, som i stedet tar utgangspunkt i antall kvalitetsjusterte leveår som vinnes eller tapes på grunn av mammografiscreeningen, vil gi en mer meningsfull sammenligning av forholdet mellom fordeler og ulemper ved mammografiscreening.
Forsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret har tidligere presentert sin forskning om fordeler og ulemper i det norske Mammografiprogrammet på den prestisjetunge amerikanske kongressen RSNA 2015 i Chicago, og i mars i år ble studien publisert i det internasjonale tidsskriftet Journal of Medical Screening.
Se video fra Hofvinds presentasjon på RSNA 2015 her (artikkelen fortsetter under videoen):
Usikre estimater
Også Hofvind og kollegaer har i utgangspunktet estimert en ratio mellom redusert brystkreftdødelighet og overdiagnostikk i Mammografiprogrammet. Ratioen er basert på et gjennomsnitt av resultater presentert i Norges Forskningsråds evalueringsrapport om Mammografiprogrammet.
Resultatene fra beregningene synliggjør stor usikkerhet: Når 10.000 kvinner møter i Mammografiprogrammet 10 ganger og følges til de blir 79 år, vil anslagsvis 53 – 61 kvinner reddes fra å dø av brystkreft og 45 – 126 kvinner bli overdiagnostiserte.
Ved å bruke gjennomsnittet av disse estimatene, finner Hofvind og medarbeidere en ratio på 1:1,4, som tilsvarer at programmet redder ett liv for hver 1-2 kvinne som blir overdiagnostisert. Men selv er Hofvind mest opptatt av å formidle den store usikkerheten som er knyttet til resultatet.
– En slik ratio kan rett og slett være ganske misvisende fordi den gir inntrykk av mye sikrere sammenhenger enn det vi egentlig har grunnlag for å hevde at finnes, forklarer Hofvind.
– Det er store variasjoner i tallene som ligger til grunn, noe alle forskere på feltet er helt innforstått med, men dette er det lett å glemme eller overse når resultatene skal presenteres for allmennheten fordi man møter en sterk forventning om å komme med klare svar.
Inspirert av Forskningsrådets evaluering
Det var blant annet rapporten fra Forskningsrådets evaluering av Mammografiprogrammet i 2015 som inspirerte Hofvind til å gjennomføre studien.
Også i Forskningsrådets evaluering var det stor usikkerhet i resultatene som ble presentert, spesielt i studiene på overdiagnostikk, noe som også understrekes av forfatterne bak rapportene.
Samtidig ble det presentert en ratio for forholdet mellom brystkreftdødelighet og overdiagnostikk i rapporten som det har vært vanskelig for forskere utenfor evalueringsgruppen å forstå beregningsgrunnlaget for.
I rapporten fra Forskningsrådet er det beregnet en ratio for de som inviteres til screening (samfunnseffekten), til forskjell fra Hofvind og medarbeidere, som har beregnet effekten blant de som faktisk møter til screening.
– Mer meningsfylt sammenligning
– Jeg syns også bruk av en slik ratio innebærer en forenkling som underminerer forskjellen i de to hendelsene. Den ene innebærer faktisk å enten leve eller dø mens den andre – overdiagnostikk - i de fleste tilfeller vil innebære at en kvinne fjerner en kul fra brystet og deretter kan gå tilbake til å leve livet sitt tilnærmet som før, sier Hofvind.
Hofvind mener derfor det vil være mye mer meningsfullt å sammenligne antall kvalitetsjusterte leveår som vinnes på grunn av tidlig oppdagelse av brystkreft i Mammografiprogrammet med antall kvalitetsjusterte leveår som tapes på grunn av overdiagnostikk, og ser for seg dette som en interessant tilnærming for fremtidige studier på feltet.
En slik studie er under planlegging.
