Verdens Kreftdag: Høy forekomst av kreft i Norge

Det vil bli stadig mer kreft i Norge i årene fremover, fordi vi blir flere eldre, og risikoen for kreft øker med alderen. Men selv når vi tar hensyn til alderssammen- setningen i Norge, så ligger Norge, som de fleste andre industriland, høyt på kreftstatistikken, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

Det vil bli stadig mer kreft i Norge i årene fremover, fordi vi blir flere eldre, og risikoen for kreft øker med alderen. Men selv når vi tar hensyn til alderssammensetningen i Norge, så ligger Norge, som de fleste andre industriland, høyt på kreftstatistikken.  Dette er fordi også livsstilsfaktorer som tobakk, alkohol, kosthold, fysisk inaktivitet og overdreven soling spiller en rolle, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret. Globalt sett peker vi oss ut på noen områder, men generelt sett er vi som andre industriland. Både i Norge og verden totalt sett er lungekreft den kreftformen som dreper flest.

4. februar markeres den internasjonale kreftdagen. Kreft er ikke bare et velstandsfenomen, men et betydelig folkehelseproblem globalt sett. Men ikke alle land har så god oversikt over kreftbildet som vi har i de nordiske land.

- Få land har systematisk samlet inn data på kreftforekomst og dødelighet over en lengre periode. Slikt sett står de nordiske landene i en særstilling. Vi har nasjonale kreftregistre og har kunnet følge kreftutviklingen over 60 år, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret. 

Kreftbildet varierer

Det er mange krefttilfeller i Norge, og antall krefttilfeller vil bare øke etterhvert som vi blir flere eldre. 

- Dette har vi til felles med de fleste industriland, fordi sjansen for å få kreft øker med alderen. Levealderen i  utviklingsland er langt lavere enn hos oss. Mange dør  derfor av andre årsaker lenge før de ville ha fått en kreftsykdom, sier Ursin. 

Men det finnes og viktige kreftformer som i hovedsak dreper yngre.  I tillegg er det slik at når man sammenligner forekomst på tvers av land, justerer man for ulik alderssammensetning. 

Ursin understreker at selv når man tar hensyn til ulik alderssammensetning, ligger Norge, og andre industriland høyt på kreftstatistikken.  Dette er fordi vi har høyt nivå av en rekke livsstilsfaktorer som forårsaker kreft. 

-  Samtidig er det andre kreftformer som ikke er så vanlig hos oss, men hvor det er store variasjoner på verdensbasis. Et viktig eksempel er livmorhalskreft. I Norge og andre industrialiserte land har vi organisert screening, hvor forstadier til denne krefttypen identifiseres og behandles. Derfor er forekomsten av denne krefttypen lav hos oss. I utviklingsland, derimot, hvor det ikke er screening mot denne krefttypen, og ikke tilgang til HPV vaksine, forblir livmorhalskreft et enormt problem, sier Ursin.

Globalt sett er livmorhalskreft like vanlig som tykk- og endetarmskreft, og i enkelte land er dette den viktigste årsaken til kreftdød hos kvinner.

På verdensbasis gjør et utilstrekkelig utbygd helsetilbud generelt sett at kreftsykdommer forblir ubehandlet hos mange og fører til mye lidelse. 

Fem kreftformer står for flertallet av krefttilfellene i Norge

Fem kreftformer står for litt over ett av to krefttilfeller og i underkant av hvert annet dødsfall i Norge. Prostatakreft stod i 2011 for over 30 % av tilfellene og toppet forekomsten blant menn mens brystkreft var den hyppigste kreftformen blant kvinner og stod for i overkant av 20 % av tilfellene.

Lungekreft er den kreftformen som tar livet av langt de fleste norske menn og kvinner. Hele 22 % av alle kreftdødsfall skyldtes denne sykdommen. 18 % av dødsfallene blant menn skyldtes prostatakreft, mens dødelighet av brystkreft har nådd et historisk lavmål, og stod i 2011 for kun 12 % av dødsfallene blant kvinner. 

PSA testing gir mer prostatakreft blant menn

I 2011 fikk nesten 5 000 norske menn prostatakreft. Det var en økning på 18 % på ett år. Denne økningen skyldes ikke bare at befolkningen eldes, sier Ursin.

- Økningen skyldes i all hovedsak økt testing med prostata spesifikt antigen, såkalt PSA. Screening med PSA er ikke anbefalt av norske helsemyndigheter.  Det er ikke klart om PSA testing beskytter mot dødsfall fra prostatakreft. Sykdommen utvikler seg sakte, og mange vil leve og dø med sykdommen uten at den blir oppdaget.  Slik testing kan derfor medføre unødvendig utredning og behandling for sykdommen, sier Ursin. 

Ursin er bekymret over økningen av PSA testing i Norge.

- Vi har ikke en gang oversikt over hvor mange som testes med PSA hvert år, Samtidig ligger dødeligheten av denne kreftformen høyt i Norge, sier hun.

Uten tallmateriale, er det umulig å avgjøre om PSA testing i Norge har noen som helst gunstig helseeffekt Giske Ursin håper derfor at helsemyndighetene snart rydder opp i situasjonen og åpner for mulig evaluering av praksisen.

Tykk- og endetarmskreft: Norge ligger høyt  

Rundt 3 900 nordmenn fikk tykk- og endetarmskreft i 2011.  Norge ligger høyt på verdensbasis i forekomst av disse kreftformene. 

- Spesielt hos kvinner ligger vi dårlig an, og vi har den høyeste forekomsten i Norden. Vi har i en årrekke ligget over de nordiske land, sier Giske Ursin. Vi vet at faktorer som fedme, fysisk inaktivitet og visse kostholdsfaktorer spiller en rolle. Men dette forklarer ikke forskjellene i Norden.

Flere land driver med en viss form for  screening mot tykk- og endetarmskreft. Muligens bidrar dette til at blant annet forekomsten i USA har falt, ved at man behandle forstadier til kreft.

- Vi har ikke noe nasjonalt screeningprogram mot tykk- og endetarmskreft, men det pågår nå et pilotprosjekt, sier Ursin.

Prosjektet ble i gangsatt i 2012 i Vestre Viken HF og i Sykehuset Østfold. Det skal undersøke hvilken screeningmetode som ville egne seg best i et mulig nasjonalt screeningprogram og om Norge skal etablere et slikt tilbud.

Mye lungekreft til tross for stadig færre røykere


Lungekreft rammet rundt 3000 menn og kvinner i 2011, og var den kreftformen som tok livet av flest nordmenn. Forekomsten av denne sykdommen er fremdeles høy, på tross av den aktive anti-tobakksarbeidet som har pågått de siste tiårene.

- Den forholdsvis høye forekomsten av lungekreft skyldes senvirkninger av røyking blant store deler av etterkrigsgenerasjonen. Det tar lang tid å utvikle sykdommen, og vil ta tid før vi ser slutten av tobakksepidemien, sier Giske Ursin.

Ursin peker på at forekomsten av lungekreft  ser ut til å ha flatet ut blant menn. Det er for tidlig å si noe om sykdommen har stabilisert seg hos kvinner. Sykdommen oppdages ofte sent og er i mange tilfeller vanskelig og behandle. Det fører til at dødeligheten fremdeles er høy sammenlignet med mange andre kreftformer.

Lungekreft er den vanligste kreftformen på verdensbasis, og den som dreper flest mennesker. 

- I 2012 var det i følge Verdens Helseorganisasjon ca 1.8 millioner mennesker som fikk lungekreft på verdensbasis, og nesten like mange døde av denne kreftformen.  Dette er i all hovedsak forårsaket av tobakksbruk, og representerer på mange måter en helt meningsløs og fullstendig unødvendig lidelse, sier Ursin.

Giske Ursin peker på at effektive antirøyking kampanjer, forbundet med tiltak mot livmorhalskreft, ville være de viktigste kreftforebyggende tiltak man kan igangsette på verdensbasis. .

tor.johnsen@kreftregisteret.no