HPV-vaksine: Vaksineres oftere dersom mor har hatt celleforandring

Publisert 11.05.2015

Denne saken er mer enn 2 år gammel

Mødre som selv har erfart celleforandringer i livmorhalsen har døtre som i større grad vaksineres mot HPV-viruset. – Mors bevissthet rundt viruset, og hva det kan føre til, ser ut til å øke viljen til vaksinering hos datteren, sier forsker ved Kreftregisteret, Bo Terning Hansen.

Studien viser også andre skjevheter, som at mors inntekt, alder og landbakgrunn er viktig for om datteren tar HPV-vaksine.

– I familiene med lavest inntekt finner vi de som har lavest sannsynlighet for å ta vaksinen. Og jo eldre mor er, jo mindre sannsynlig er det at datteren tar HPV-vaksinen, sier Hansen.

Nå håper han at kunnskapen fra denne studien kan brukes til å øke oppslutningen om vaksinen i de minst vaksinerte befolkningsgruppene.

Han understreker at det store bildet viser at oppslutningen om HPV-vaksinen ikke er veldig forskjellig i ulike deler av befolkningen, men at det likevel finnes visse skjevheter.

– Selv om dette er en gratis vaksine som alle jenter på sjuende trinn får tilbud om, spiller foreldres inntektsnivå en rolle for om døtrene tar HPV-vaksinen. For eksempel ble bare 70% av døtre med mødre som har lav inntekt vaksinert. Til sammenligning ble 82% av døtre med mødre som har høy inntekt vaksinert. Vi fant også en relativt lav vaksineringsgrad blant døtre av mødre som var utenfor arbeidslivet, sier Hansen.

Mest HPV-vaksinering med asiatiske foreldre

Forskerne har også sett på hvordan landbakgrunn spiller inn på dekningen av vaksinen.

– Vi fant ganske store forskjeller i vaksineringsgrad basert på foreldres fødeland. Døtre av asiatiske foreldre hadde langt høyere oppslutning om vaksinen enn døtre av norske foreldre, mens døtre av afrikanske foreldre hadde den laveste oppslutningen, sier Bo Terning Hansen.

Helt på topp fant forskerne jenter med vietnamesisk bakgrunn. Blant disse ble hele 91 prosent vaksinert. Også land som Pakistan og Iran ligger relativt godt an, med henholdsvis 84 og 82 prosents dekningsgrad.

I den andre enden av skalaen ligger Somalia. Bare 64 prosent av jentene med somaliske mødre fikk HPV-vaksinen.

Mors bevissthet rundt livmorhalskreft øker sannsynligheten

Ved å sammenligne mødrenes oppslutning i screeningprogrammet for livmorhalskreft med dekningen av HPV-vaksinene, kunne forskerne se at det var større sannsynlighet for at døtrene tok vaksinen dersom mor fulgte anbefalingene om å screene seg for celleforandringer i livmorhalsen hvert tredje år.

– Vi fant den høyeste vaksineringsgraden blant døtre av mødre som har møtt til screening, og som har erfart celleforandringer. Det kan altså se ut som mødres kjennskap til HPV, og hva det kan føre til, øker viljen til vaksinering blant døtrene, sier Hansen.

Ny vaksine

HPV-vaksinen er relativt ny i det norske barnevaksinasjonsprogrammet – 2009 var det første året den ble tilbudt. Vaksinen beskytter mot HPV-viruset som blant annet kan forårsake livmorhalskreft.

Det er ikke like mange som velger å ta den som mer etablerte vaksiner i programmet – rundt 75 prosent av jentene som ble vaksinert i årene 2009-2011 gjennomførte HPV-vaksineringen, mens for eksempel MMR-vaksinen har en dekningsgrad på rundt 95 prosent.

Blant de få som ikke tok MMR-vaksinen, var det også mange som ikke tok HPV-vaksinen.

– I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt de som ikke tar vaksiner mot barnesykdommer som meslinger. Men den barnevaksinen som har desidert lavest oppslutning er HPV-vaksinen, så det er tydelig at den blir oppfattet som annerledes enn de andre vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at flere jenter etterhvert tar HPV-vaksinen, og det er gledelig, men det er fremdeles et stort potensiale for forbedring, sier Hansen.