Stor effekt av HPV-vaksine på gynekologisk kreft

8500 tilfeller av gynekologisk kreft og forstadier til kreft kan forhindres årlig av HPV-vaksine ved full dekning av HPV-vaksine i Skandinavia og Island. Beregningene er gjort av overlege Mari Nygård ved Kreftregisteret og er basert på tall fra de nordiske kreftregistrene. De gode populasjonsbaserte kreftdata vi har i de nordiske landene gjør det mulig å måle disse gevinstene av vaksinen i framtiden.

- minst 8500 krefttilfeller og forstadier kan forhindres årlig i Skandinavia og Island


8500 tilfeller av gynekologisk kreft og forstadier til kreft kan forhindres årlig av HPV-vaksine ved full dekning av HPV-vaksine i Skandinavia og Island. Beregningene er basert på tall fra de nordiske kreftregistrene. Det er først og fremst de  gode populasjonsbaserte kreftdata vi har i de nordiske landene som gjør det mulig å måle disse gevinstene av vaksinen i framtiden. Det gjør oss unike i verdenssammenheng, sier overlege  Mari Nygård i Kreftregisteret som har ledet arbeidet.

Mari Nygård leder gruppe for HPV-basert forskning i Kreftregisteret. Hun og forskere fra Danmark, Island, Sverige og USA har offentliggjort resultatene i tidsskriftet PloS One 5.2.2014. Beregningene er basert på  registrerte tilfeller av gynekologisk kreft (livmorhals, vulva og vagina) og forstadier til disse  i Norge, Sverige, Danmark og Island for årene 2004-2006. Dette var før vaksinen ble tatt i bruk. 

- Vaksinen ble først tatt i bruk for å forebygge livmorhalskreft. Vi vet imidlertid at to varianter av Humant Papillomavirus (HPV 16 og 18) spiller en stor rolle i utviklingen av kreft i vulva og vagina og flere andre  kreftformer. Det at vi har gode data på forekomst av kreft og forstadier før 2006 gjør det mulig for oss å kunne følge forekomst av sykdommene etter at vaksinen er tatt i bruk og dermed måle effekten framover, sier Mari Nygård. 

Det ble registrert 47 820 tilfeller av forstadier og kreft i livmorhals, vulva og vagina i perioden 2004-2006 i Norge, Sverige, Danmark og Island. 

Forstadier i livmorhalsen rammer mest  kvinner mellom 20 og 29, mens forstadier i vulva er vanligst blant kvinner mellom 40-49, og forstadier i vagina hos kvinner mellom 60-69.

Livmorhalskreft rammer hyppigst hos kvinner mellom 30-39, mens kreft i vulva og vagina forekommer hyppigst hos kvinner over 70 år.

-  Vi gjennomgikk den forskningen som er gjort og beregnet at drøyt 50 % av alle forstadier og tilfeller av  gynekologisk kreft i årene 2004-2006 kan skyldes HPV 16 og 18. Vaksinen kan derfor forebygge 8 500 tilfeller årlig dersom alle kvinner blir vaksinert mot HPV 16 og 18, sier Nygård.   

Flere får vaksinen i Danmark og Sverige enn i Norge

I 2006 ble den første HPV-vaksinen godkjent for bruk i USA og Europa. Vaksinen beskytter mot HPV-typer 16 og 18 som kan gi kreft, og HPV-typer 6 og 11 som kan gi kjønnsvorter. Det tar lang tid (10 år+) fra HPV-smitte til utvikling av kreftsykdom. Effekten vil derfor ikke være mulig å observere før etter 10  år.

I Norge har årskull av 12-årige jenter blitt tilbudt gratis HPV-vaksine gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009. De som ikke tar vaksinen i sjuende klasse, må selv dekke utgiftene til vaksinasjon hvis de vil ta den senere.  Her henger Norge etter Sverige og Danmark.  Svenskene tilbyr gratis innhentingsvaksiner til jenter opp til 15 år, og danskene gir gratis vaksine til kvinner opp til 26 år. 

-   Vi vet at vaksinen har god effekt hos kvinner opp til 26 år. Innhentingsvaksinering gjør at flere kvinner blir vaksinert i våre naboland enn i Norge. Jeg forventer derfor en langt større reduksjon i antallet tilfeller av gynekologisk kreft og forstadier til kreftsykdom i Danmark og Sverige sammenliknet med Norge om noen år. Det er fortsatt mulig å beskytte flere norske jenter over 12 år mot gynekologisk kreft og forstadier ved å tilby dem gratis innhentingvaksine slik man gjør i våre naboland. Men myndighetene må da etablere et slikt tilbud raskt for å bedre forebyggingen av livmorhalskreft  i Norge,  sier Nygård.  

Nygård peker på at HPV-smitte også forårsaker andre kreftsykdommer både hos kvinner og menn, for eksempel i hode-hals regionen. Vaksinen kan derfor sannsynligvis forebygge langt flere kreftsydommer nasjonalt sier hun.

tor.johnsen@kreftregisteret.no