Solid vitenskapelig grunnlag for at mammografi virker

Vi er enige i at organisert mammografiscreening kan bli enda bedre, men vi mener bestemt at det vitenskapelige grunnlaget for å tilby mammografiscreening, slik det er organisert i Norge, er solid. Dette skriver direktør Giske Ursin og leder av Mammografiprogrammet Solveig Hofvind i Kreftregisteret i et tilsvar til professor Vinjar Fønnebøs i Tidsskrift for Den norske legeforening.

OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 4.9.14

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fire år! Innholdet kan være utdatert

Vi er enige i at organisert mammografiscreening kan bli enda bedre, men vi mener bestemt at det vitenskapelige grunnlaget for å tilby mammografiscreening, slik det er organisert i Norge, er solid.

En rekke studier viser redusert brystkreftdødelighet som følge av organisert populasjonsbasert screening. En europeisk samlestudie fra 2012 konkluderte med 25 %-31 % lavere dødelighet blant inviterte versus ikke-inviterte kvinner og 38 % – 48 % lavere dødelighet blant de som faktisk deltok. Nyere publikasjoner fra Norge med lang oppfølgingstid og individopplysninger på om kvinnene har mottatt invitasjon eller ikke og hvorvidt de har faktisk har møtt, viser 28 % og 40 % lavere dødelighet blant henholdsvis inviterte og møtte. Resultatene er i tråd med målsettingen som ble satt da programmet ble etablert.

Dette skriver direktør Giske Ursin og leder av Mammografiprogrammet Solveig Hofvind i Kreftregisteret i et tilsvar til professor Vinjar Fønnebø publisert i det siste nummeret av Tidsskrift for Den norske legeforening.

Re: Mammografiscreening bør avvikles

Les tilsvaret i Tidsskrift for Den norske legeforening

tor.johnsen@kreftregisteret.no