Skarp kritikk av screeningmotstanderne

41 fagfolk som arbeider med brystkreftscreening over hele verden går nå ut med skarp kritikk av screeningmotstanderne. Disse anklages for dårlig metodikk, selektiv utvelgelse og dårlig forskningskvalitet.<br>Innlegget ble publisert i The Lancet lørdag 19. november.

41 fagfolk som arbeider med brystkreftscreening over hele verden går nå ut med skarp kritikk av screeningmotstanderne. Disse anklages for dårlig metodikk, selektiv utvelgelse og dårlig forskningskvalitet. Innlegget ble publisert i The Lancet lørdag 19. november.

Et førtitalls internasjonale fagfolk og ledere for screeningprogrammer gikk lørdag ut i det prestisjetunge medisinske fagtidsskriftet The Lancet og angrep screeningmotstanderne for dårlig metodikk og selektiv utvelgelse av data/resultater og en forutinntatt holdning om at all screening er negativ. Det pekes i innlegget på at majoriteten av det vitenskapelige samfunn lenge har omfavnet fordelene av en befolkningsbasert brystkreftscreening, man at det synes å være en aktiv anti-screening kampanje satt i scene blant annet fra medlemmer av det nordiske Cochrane Centre.

Påstanden fra screeningmotstanderne har gått på at den betydelige nedgangen i dødelighet som følge av brystkreft skyldes forbedringer i behandling alene. De ser dermed helt bort fra fordelene ved tidlig oppdagelse av kreften.
I innlegget pekes det på at tidlig oppdagelse av brystkreft fører til forbedret livskvalitet ved at den kirurgiske behandlingen blir mer skånsom. Kvinner med screeningpåvist brystkreft i Storbritannia har halvert raten av mastektomi i forhold til kvinner med symptomatisk kreft - 27 versus 53 prosent.

Retningslinjene for screeningprogrammene er basert på omfattende analyser av individualisert pasientdata fra vitenskapelige forsøk, med særlig vekt på balanse mellom potensielle fordeler og ulemper. Forfatterne bak innlegget mener det både er uberettighet og urimelig å antyde at innføring av screeningprogrammer i en rekke land skyldes massive feiltokninger av eksisterende data, eller at screening gjøres fordi enkelte faggrupper har sterke egeninteresser De peker videre på at kvinner er bedre tjent med at forskerne  fokuserer innsatsen på hvordan man best kan screene for brystkreft – ikke om man skal gjøre det.

Det vitenskapelige grunnlaget for populasjonsbasert, kvalitetssikret, organisert brystscreening er et verdifullt resultat av klinisk kreftforskning i offentlig helsepraksis. Tidlig oppdagelse, i kombinasjon med riktig behandling, reduserer betydelig brystkreftdødelighet og bedrer livskvaliteten for pasienter med sykdommen.