Screening med kikkertundersøkelse forhindrer tarmkreft

Screening med kikkertundersøkelse (sigmoidoskopi) reduserer risikoen for tykktarmskreft med 20%. Dette viser de siste resultatene av NORCCAP studien som er publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet Journal of the American Medical Association. Forsker Geir Hoff ved Kreftregisteret er sisteforfatter for studien.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Screening med kikkertundersøkelse (sigmoidoskopi) reduserer risikoen for tykktarmskreft med 20%. Dette viser de siste resultatene av NORCCAP studien som omfatter 100.000 norske menn og kvinner mellom 50-64 år fra Telemark og Oslo. Studien er publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet Journal of the American Medical Association (JAMA) 13.8. Forsker Geir Hoff ved Kreftregisteret er sisteforfatter for studien.

NORCCAP studien – store langtidsprosjekter gir gode, pålitelige resultater

NORCCAP (NORwegian Colorectal CAncer Prevention)  studien startet i 1999. Studien omfatter 100.000 friske kvinner og menn i alderen 50 til 64 år fra Telemark og Oslo som ble trukket fra Folkeregisteret. NORCCAP er  finansiert av Helsedepartementet og Kreftforeningen.

21.000 av dem ble invitert til en screeningundersøkelse med tarmkikkert, resten er såkalt kontrollgruppe, d.v.s. de fikk ikke tilbud om undersøkelse.  Undersøkelsene ble gjennomført på Ullevål sykehus og Sykehuset Telemark i Porsgrunn i perioden 1999 til 2001.

Etter 11 års oppfølging var forekomsten av kolorektal kreft redusert med 20%  og mortalitet var redusert med 27% i gruppen som ble invitert til screening, sammenlignet med forekomst og mortalitet i kontrollgruppen.

I og med at deltakerne er trukket direkte fra folkeregisteret, er dette å regne som en pilot på et nasjonalt screeningprogram – i motsetning til tidligere studier.

- Dette er er det vi kan forvente av et screeningprogram med sigmoidoskopi i Norge, sier Geir Hoff i Kreftregisteret. Studier på screening ved hjelp av «gammeldags» test for usynlig blod i avføringen har ikke vist så gode resultater, men vi har en ny pilotstudie gående nå med utprøving av en ny type avføringstest som er bedre enn de gamle. Oppfølgingstiden før vi får svarene fra slike studier er lang – minst 10 år. Vi burde altså hatt flere slike studier gående parallelt – gjerne som en del av et etablert screeningprogram, sier Hoff.

Screeningen ga noe større gevinst for menn enn for kvinner. Personer i alderen 50-54 år hadde minst like god effekt av screening sammenlignet med personer over 54 år.

Viktig å velge best mulig screeningmetode

Thomas de Lange leder prøveprosjekt mot tykktarmskreft i Kreftregisteret. Han peker på at selv om det nå er konstatert at screening kan redusere både forekomsten og dødeligheten ved tykktarmskreft finnes det flere screeningmetoder. Det er derfor viktig å følge utviklingen og teste nye mot mer etablerte metoder for å se om det er mulig å bedre effekten av screening slik at man eventuelt kan bruke metoder som er mindre belastende for befolkningen.

- Pilotprosjektet for tarmkreft screening er et ledd i dette viktige arbeidet. Dessverre tar det mange år før man får endelige resultater, men allerede etter noen år kan man få indikasjoner på hvilken metode som er mest nyttig for den enkelte og for samfunnet som helhet, sier Thomas de Lange.

tor.johnsen@kreftregisteret.no