Screening for tarmkreft – endelig et politisk tema

Hvert år diagnostiseres mer enn 3500 mennesker i Norge, og om lag 1500 dør av tykk- og endetarmskreft.Til tross for dette er Norge uten et screeningprogram for tykk- og endetarmskreft. Men det synes å være lyspunkter i Norge for å få til et screeningprogram for tykk- og endetarmskreft, skriver forskningssjef, professor dr. med. Geir Hoff ved Kreftregisteret i dette innlegget.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Kreft i tykk- og endetarm (Kolorektal cancer) er den hyppigste kreftformen som ikke er kjønnsbestemt. Hvert år diagnostiseres mer enn 3500 mennesker i Norge, og om lag 1500 dør av denne kreftformen. Norge har hatt en bratt økende forekomst av kolorektal cancer – uten at noen vet hvorfor og i følge WHO’s statistikk er det bare 5 andre land i verden som har høyere forekomst. Til tross for denne statistikken er Norge uten et screeningprogram for tykk- og endetarmskreft. Et effektivt  program vil kunne  spare menneske liv, og kostnadseffektivt ved redusert behovet for dyre medisiner og annen behandling. Men det synes å være lyspunkter i Norge for å få til et screeningprogram for tykk- og endetarmskreft, skriver forskningssjef, professor dr. med. Geir Hoff ved Kreftregisteret i dette innlegget. 

Kolorektal cancer (kreft i tykktarm og endetarm) var et hett tema ved den årlige amerikanske legekongressen for fordøyelsessykdommer i New Orleans i mai 2010, ikke minst på grunn av ferske resultater fra en britisk studie på screeningundersøkelse av nedre halvdel av tykktarmen med en bøyelig ”kikkert” – såkalt sigmoidoskopi. Studien ble da omtalt i Aftenposten sammen med Helsedirektoratets innstilling om å innføre kolorektal cancerscreening i Norge ved hjelp av screening for okkult (ikke-synlig) blod i avføringen.

Fortsatt er kunnskapsmangelen stor. Mangelfull vitenskapelig dokumentasjon for nytten av screening og behovet for flere studier ble påpekt i en NOU i 1997 og denne påstanden ble gjentatt i den nasjonale Kreftstrategien i 2006. Bortsett fra en studie som ligner den britiske (NORCCAP-studien) som var sikret finansiering allerede i 1997, er det ikke blitt finansiert store screeningstudier i Norge

Nasjonal finansiering av norsk bidrag til studie på plass

Høsten 2009 opplevde vi som arbeider med kolorektal kreft et gjennombrudd idet Forskningsrådet bevilget 14 mill. til et norsk bidrag til en koloskopiscreeningstudie. Idéen til studien var norsk, men måtte først flagges ut til Polen og Nederland på grunn av manglende bevilgninger i Norge. Allerede i 2003 uttrykte Helsedirektoratet undring over at departementet ikke bevilget penger til denne studien (Aftenposten  4. Desember 2003), men nå er vi altså endelig med.

I 2003 anbefalte EU-kommisjonen innføring av screening for blod i avføringen i medlemslandene. I en undersøkelse i 2006 var det blant 39 land i Europa bare 6 land som ikke hadde et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft eller en pilot på et slikt program. Det var Russland, Ukraina, Moldova, Malta, Estland og - Norge. Presset for å gjøre noe har vært økende, men det har for det meste kommet som en følge av utviklingen i land vi liker å sammenligne oss med og har i liten grad kommet fra intern opinion i Norge.

Effektivt screening kan være god helseøkonomi

Kolorektal cancer er den hyppigste kreftformen som ikke er kjønnsbestemt. Hvert år får mer enn 3500 mennesker i Norge sykdommen, hvorav ca.1500 dør av den. Norge har hatt en bratt økende forekomst av kolorektal cancer – uten at noen vet hvorfor og i følge WHO’s statistikk er det bare 5 andre land i verden som har høyere forekomst.

Frammøteprosenten ved screening er tradisjonelt høy i Norge. Den direkte kostnaden for et screeningtilbud blir høyere per 1000 innbyggere hvis frammøtet er 70-80 % enn ved 20-30 % frammøte, men høyt frammøte er ønskelig og kan gi betydelige besparelser i personlig lidelse og helsekroner hvis screeningmetoden er effektiv – særlig hvis den kan forhindre/forebygge selve sykdommen slik som den ferske britiske sigmoidoskopistudien viser er mulig.

Det er anslått at innføring av nye, svært dyre cellegiftmedisiner, får behandlingskostnadene ved kreft til å bli så høye at det er kostnadsbesparende i et folkehelseperspektiv å innføre screening med koloskopi. Disse beregningene er bygget på en rekke antakelser på grunn av manglende forskning. Gode randomiserte studier er imidlertid ikke gjennomført – selv om behovet ble påpekt bl.a. i NOU 1997, av Helsedirektoratet i 2003 og i Den nasjonale krefttrategiplanen fra 2006. Risikoen for feilinvesteringer i et screeningprogram som vi ikke vet, men bare tror er effektivt, vil  være stor i et land med høy frammøteprosent.

Stort lys i tunnelen

Nå har Helsedirektoratet foreslått innføring av screening for tarmkreft ved å undersøke avføringsprøver for okkult blod (ikke-synlig blod) hvert annet år hos menn og kvinner i alder 50-74 år. I tillegg er det politisk forståelse for at et slikt nasjonalt program må få som mandat å hele tiden optimalisere helsetilbudet i retning av mest mulig kostnadseffektivitet. Det innebærer utprøving av nye screeningmetoder som vil komme og ser lovende ut i forhold til økt kostnadseffektivitet. Dette er et kvantesprang i den politiske forståelsen av problemstillingen ved kolorektalcancer screening når en ser på historikken med helt fraværende engasjement over mange år. Det er all grunn til å berømme aktørene på politisk nivå for dette.  Men den politiske beslutningen om bevigninger til den prinsipielle innstillingen om screening – den er ikke der -enda.

Det vil komme flere lovende screeningmetoder de nærmeste årene, men alle disse vil det ta mange år å få dokumentert nytten av. Vi snakker om 10-års perspektiv – mer enn to stortingsperioder. Det vil alltid kunne være en ny screeningmetode som man kan vente på utredningen av og dermed utsette beslutninger om bevilgninger. Så lenge media og offentligheten forholder seg rolig i denne saken, vil det neppe skje noe. De siste ukenes engasjement er veldig lovende for å få Norge ut av dødvannet i en sak som vi burde føle et spesielt ansvar for å løse best mulig for en utsatt befolkning og samtidig berike hele verden med ny kunnskap om screening.