Oppnår viktige livsmål tross kreftsykdom

Publisert 26.02.09

OBS! Denne artikkelen er mer enn ti år gammel. Informasjon i teksten kan være utdatert.

Kreftsykdom øker ikke sannsynligheten for skilsmisse, viser doktorgradsarbeidet til Astri Syse ved Kreftregisteret. Sykdommen ser heller ikke ut til å redusere sannsynligheten for å inngå ekteskap.

Doktorgradsarbeidet viser også at sjansen for å få barn totalt sett reduseres med 25 prosent etter at en kreftdiagnose er satt. Det er også 30-40 prosent lavere sannsynlighet for at pasientene er i arbeid etter å ha fått diagnosen.

- Først og fremst viser undersøkelsene at personer som har fått en kreftdiagnose likevel er i stand til å oppnå viktige livsmål, også etter sykdom og behandling, sier stipendiat Astri Syse.

I doktorgraden har hun benyttet blant annet data fra Kreftregisteret for å se på hvordan kreftsykdom påvirker en rekke livsforhold. Arbeidet er finansiert av Kreftforeningen, og er utført i samarbeid med Øystein Kravdal og Steinar Tretli.

Lavere rater

Skilsmisseratene er lavere de første årene etter diagnose for kreftpasienter med dårlige prognoser.

- Det er nærliggende å anta at dette skyldes at mange ser det som lite tilfredsstillende å gå ut av et forhold når ektefellen er i en slik kritisk situasjon. Det kan også hende at partnerne opplever at forholdet styrkes som følge av slike omstendigheter, sier Syse.

Hos personer med livmorhals- eller testikkelkreft ble det imidlertid observert betydelige flere skilsmisser, til tross for at disse er blant de minst aggressive krefttypene. Det skyldes kanskje først og fremst at sykdommene kan lede til endringer i seksualitet og intimitet i forholdet, avhengig av hva slags behandling som gis og detaljer i den enkelte pasients sykdomsbilde. Denne pasientgruppen har også den laveste alderen ved diagnose, og dette kan også spille inn.

Redusert fruktbarhet

Totalt sett er sannsynligheten for å få barn etter kreftsykdom redusert med 25 prosent, men den varierer fra null og opp mot 80 prosent, avhengig av krefttype og sykdomsstadium. Reduksjonen er kraftigst hos dem med kreft i organer knyttet til reproduksjon, noe som antyder at sykdommen direkte påvirker evnen til å bli befruktet eller gjennomføre et svangerskap.

- En reduksjon kan imidlertid også ses hos pasienter med kreft i organer som ikke er relatert til reproduksjon, noe som indikerer at psykososiale faktorer også spiller inn, sier Syse.

Blant personer med kreftdiagnose ser vi at sannsynligheten for å være i jobb er klart redusert. Likevel forblir de fleste i arbeidslivet. Den gjennomsnittlige arbeidsinntekten går ned med tolv prosent hos personer som har hatt kreft.