En studie av alle norske menn og kvinner diagnostisert med hudkreft mellom 1955 og 2008, viste at disse hadde økt risiko for en ny kreftsykdom sammenlignet med risikoen for å få en kreftdiagnose blant de som ikke hadde hatt hudkreft. Risikoen var særlig høy for å få en annen type hudkreft, men vi så også at de hadde høyere risiko for andre kreftformer, sier forsker Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret som er førsteforfatter for studien.
Våre solingsvaner er sannsynligvis hovedårsaken til at norske menn og kvinner stadig får mer hudkreft. Forekomst av hudkrefttypene føflekkkreft og plateepitelcarcinom er mangedoblet de siste 50 årene, og nå viser en ny studie fra Kreftregisteret at de som har hatt disse kreftformene også har økt risiko for å få andre kreftsykdommer.
- Risikoen var særlig høy for de som hadde hatt plateepitelcarcinom i hud. De hadde 90 % høyere risiko får å få en ny kreftdiagnose, mens de som hadde hatt føflekkreft hadde 50 % økt risiko. Risikoen var særlig høy for å få en annen type hudkreft, men vi så også at de hadde økt risiko for kreft i munn/svelg, lunger, tykktarm, bryst, prostata, skjoldbruskkjertel, blod (leukemi), lymfe, og sentralnervesystem, sier Trude Eid Robsahm.
- Økt risiko skyldes i stor grad sosioøkonomiske faktorer
Forskerne har vurderte hvorvidt sosioøkonomiske faktorer som kjønn, alder, utdannelse, bosted, sivilstand, og inntekt, samt kreftsykdom hos foreldre kan forklare dette
- Det å bruke Kreftregisteret sammen med informasjon fra andre registre gir oss en enestående mulighet til å se om ulike sosiøkonomiske faktorer samt arvelighet (sykdom hos foreldre) kan forklare hvorfor de med en tidligere hudkreftdiagnose har økt risiko for ny kreftsykdom, sier Robsahm.
Forskerne fant at menn hadde høyere risiko enn kvinner. Risiko økte også med hvor langt sør i landet du bodde, jo eldre du var, og om du var gift. I tillegg var økt risiko knyttet til lav utdanning og inntekt. Arvelighet spilte imidlertid liten rolle for de som fikk plateepitelcarcinom i hud, men syntes å spille en større rolle for de som fikk føflekkreft før 40 års alder.
Resultatene gir forskerne kunnskap om felles risikofaktorer for den første og senere kreftsykdommer og om hvilke grupper i befolkningen som er spesielt utsatt.
- Vi håper å kunne identifisere grupper som er under høyere risiko enn andre, slik at man vet hvem som eventuelt skulle ha bedre medisinsk oppfølging, samt informasjon og råd for å endre atferd, for å forebygge nye krefttilfeller, sier Robsahm.
