Økende, men ikke nok strålebehandling av norske kreftpasienter

En ny studie ved Kreftregisteret viser at andelen kreftpasienter som fikk strålebehandling ved norske sykehus økte til 29 % fra 1997 til 2005. Til tross for dette oppfylte sykehusene allikevel ikke de anbefalte måltall for strålebehandling som var satt i Nasjonal kreftplan for denne perioden.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

- Sykehus oppfylte ikke mål i nasjonal kreftplan fra 1997-2010

Andelen kreftpasienter som fikk strålebehandling ved norske sykehus økte til 29 % fra 1997 til 2005. Til tross for dette oppfylte sykehusene allikevel ikke de anbefalte måltall for strålebehandling som var satt i Nasjonal kreftplan for denne perioden. Dette viser en ny studie publisert i International Journal of Radiation Oncology*Biology*Physics 23.8.2014. Stipendiat Linn Merete Åsli ved Kreftregisteret er førsteforfatter av studien.

Studien omfatter i underkant av 340 000 pasienter diagnostisert og/eller strålebehandlet for kreft fra 1.1.1997 til 31.12.2010. Åsli sammenlignet resultatene med de optimale mål for strålebehandling satt i den norske kreftplanen fra 1997, samt anbefalinger om optimal bruk av strålebehandling beregnet etter nyere australske og kanadiske modeller.

Sykehus gir mindre strålebehandling enn norske og internasjonale anbefalinger

Totalt antall strålebehandlinger per krefttilfelle økte til 42,5 % i 2010, men lå fortsatt vesentlig lavere enn de anbefalte 54 % man ønsket å oppnå etter de økonomiske investeringene som ble vedtatt i Nasjonal Kreftplan i 1997/1998.

Forfatterne av denne studien ønsket også å sammenligne den norske bruken av strålebehandling med nyere beregninger av optimalt nivå tilpasset dagens anbefalinger for behandling. De fant da at andelen av norske kreftpasienter som fikk minst én strålebehandling innen 5 år fra diagnosetidspunktet økte til 29 % i 2005, men avvek betydelig fra australske modeller som beregnet at 48 % av denne gruppen burde fått strålebehandling.

To pasientgrupper kom relativt sett bedre ut enn andre kreftpasienter og lå nærmere opp til anbefalingene. Dette gjaldt antallet lungekreftpasienter som fikk minst én behandling innen 1 år etter diagnose og brystkreftpasienter med minst én strålebehandling innen 5 år etter diagnose.

- Kreftplanen bidro til økt kapasitet og mer bruk av stråling, men vi ser at verken norske eller internasjonale beregninger for optimal bruk av strålebehandling ble oppfylt, sier stipendiat Linn Merete Åsli.

Kreftforekomsten stiger mer enn økningen i behandlingskapasitet

Antall nye krefttilfeller i Norge i 2010 ble bortimot 25 % høyere enn man hadde predikert da Nasjonal Kreftplan ble vedtatt i 1997/1998. Behovet for strålebehandling stiger således raskere enn de økte behandlingsressursene har gjort og anses som en viktig faktor som bidrar til den fortsatt lave bruken av strålebehandling. Andre faktorer kan også tenkes å ha betydning og ytterligere studier for å se nærmere på dette er satt i gang i regi av den samme forskningsgruppen. 

tor.johnsen@kreftregisteret.no