Nye dødelighetstall i tråd med tidligere europeiske studier

En ny studie utført ved Kreftregisteret viser at brystkreftdødeligheten er 43 % lavere blant kvinner som møter til screeningprogrammet, sammenlignet med de som ikke møter. Solveig Hofvind, som har ledet studien, synes det er gledelig at vi i Norge finner resultater som er helt på linje med samleanalysen fra europeiske screeningprogrammer som ble publisert i Journal of Medical Screening i september 2012. Den viste en reduksjon på 38-48 %.

Seniorforsker ved Kreftregisteret og leder for studien, Solveig Hofvind, forklarer at det er mange hensyn forskerne må ta når man sammenligner brystkreftdødeligheten blant de som møter og de som ikke møter i et screeningprogram.

- Vi forventer at de kvinnene som møter til mammografiscreening i utgangspunktet har lavere brystkreftdødelighet enn de som ikke møter. Dette skyldes rett og slett at de ofte er mer bevisste på egen livsstil og helse. I forskningssammenheng er slik såkalt seleksjonsskjevhet et kjent fenomen som det må justeres for i analysene. Selv om vi justerer for denne mulige skjevheten i den aktuelle studien, finner vi allikevel en betydelig redusert dødelighet, hele 43 %, sier Solveig Hofvind.

Hun peker på at det er gjort beregninger hvor ulike grader av seleksjonsskjevhet er tatt inn i modellen. Uansett grad av seleksjonsskjevhet som inkluderes, er reduksjonen i dødelighet betydelig, og selv det mest konservative estimatet viser 25 % reduksjon i brystkreftdødelighet.

Et grovt overslag viser at 43 % reduksjon i brystkreftdødelighet blant de kvinnene som møter i Mammografiprogrammet tilsvarer i overkant av 100 færre brystkreftdødsfall i året. I 2010 døde 673 kvinner av brystkreft i Norge. Til tross for denne gledelige reduksjonen er det fortsatt for mange kvinner som dør av sykdommen, sier Hofvind, som mener at screening tilpasset ulike grupper i befolkningen kan bidra til å gjøre programmet enda bedre.

Redusert dødelighet skyldes brystkreftscreening

Hofvind peker også på at behandlingen av brystkreft er blitt stadig bedre. Dette vil også ha stor betydning for utviklingen av brystkreftdødeligheten, og må vurderes ved slike beregninger. De to gruppene som sammenlignes i vår studie er diagnostisert med brystkreft i den samme perioden, 1996-2009.

-Det er derfor all grunn til å tro at kvinnene i de to gruppene er blitt tilbudt samme type behandling og jeg mener derfor bestemt at behandling ikke kan forklare den reduserte dødeligheten blant de som møtte i screeningprogrammet, sier Hofvind.

Bygger konklusjonen på gode data og lang oppfølgingstid

Et annet sentralt moment å ta hensyn til, er hvilke dødsfall som skal telles. I denne studien har forskerne hatt en insidensbasert tilnærming. Det betyr at kun brystkreftdødsfall blant kvinner som fikk diagnostisert brystkreft etter at de var inviterte til programmet er inkludert. Dette er gjort, nettopp for å studere brystkreftdødelighet blant de kvinnene som var inviterte til programmet.

Dette er den første studien som har analysert data fra Mammografiprogrammet som har hatt tilgang til slike data. Studien har også sin styrke i at kvinnene følges i opp til 15 år fra de blir invitert eller screenet første gang

-Den gjennomsnittlige oppfølgingstiden er imidlertid betydelig kortere enn 15 år. Det er derfor sannsynlig at reduksjonen i dødelighet ville vært enda større dersom vi hadde kunnet følge en større del av gruppen i 15 år, forklarer Hofvind.

Privat mammografi påvirker resultatet 

En annen faktor som kan bidra til at reduksjonen i brystkreftdødelighet er underestimert i studien, er at noen kvinner får utført mammografi ved private institutter framfor å delta i Mammografiprogrammet.

-Hvis vi antar at mammografi utført utenfor Mammografiprogrammet reduserer dødeligheten på samme nivå som det programmet gjør, vannes noe av effekten i beregningene våre ut. Vi har ikke opplysninger om slik virksomhet for den enkelte kvinne, men det er åpenbart at all mammografivirksomhet utenfor programmet vil føre til en undervurdering av den effekten vi har funnet i vår studie, avslutter Hofvind.

Brystkrefteksperter gleder seg over de nye norske forskningsresultatene

De norske fagmiljøene har lenge sett frem til at resultater fra det norske Mammografiprogrammet, basert på denne type data og analyser, skal publiseres. Ledende eksperter innen forskning og behandling av brystkreft har nå lest studien, og gleder seg over de nye resultatene.

-Det er svært gledelig å se så gode resultater fra det norske Mammografiprogrammet, sier Ellen Schlichting, Seksjonsleder ved Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus, Ullevaal, og fortsetter: ”Som brystkreftkirurg er det fint å kunne ta dette inn i mine samtaler med pasienter med screeningoppdaget brystkreft. Det har til tider vært sådd tvil i media om effekten av mammografiscreening, noe som selvfølgelig påvirker kvinnene. Denne studien viser at det lønner seg å møte til screening”.

Slik kommenterer leder av genetisk avdeling, institutt for kreftforskning, professor og leder for uttallige banebrytende arbeider knyttet til forståelse av vekst og utvikling av brystkreft, Anne-Lise Børresen-Dale resultatene:

Professor Per Skaane er radiolog ved brystdiagnostisk senter i Oslo og leder av den nasjonale, faglige Rådgivningsgruppen for Mammografiprogrammet. Han mener at de store oppslagene i media som med jevne mellomrom har sådd tvil om effekten av organisert screening har ført til mye usikkerhet hos de som inviteres til mammografiscreening og til slitasje blant dem som arbeider i programmet. Han mener derfor at den betydelige dødelighetsreduksjonen som er påvist i studien er positivt i mange henseender.

- Nå er det viktig å formidle disse resultatene ut til kvinnene som inviteres til programmet, slik at de blir klar over hvor stor gevinst dette helsetilbudet gir, sier Skaane. – Også for oss som jobber med mammografiscreening i det daglige, er det selvsagt veldig motiverende å få bekreftet at jobben vi gjør, er nyttig og at vi redder liv.
Skaane peker samtidig på at det fremover er mange utfordringer å ta tak for å gjøre Mammografiprogrammet enda bedre og mer effektivt.

-Per i dag er screeningprogrammet vårt lagt opp slik at alle kvinner behandles likt, med mammografi hvert annet år. Fremtidens screeningprogram vil trolig tilpasses den enkelte kvinne. Kvinner med mammografisk tette bryst bør trolig screenes oftere eller med andre type undersøkelser enn kun mammografi, mens kvinner med fettrike bryst kan screenes sjeldnere, sier professor Skaane, som understreker at slike endringer må tuftes på vitenskapelig dokumentasjon som det vil ta mange år før er etablert.

Til toppen