Norsk studie viser: God grunn for å delta i Mammografiprogrammet

En studie med data fra Mammografiprogrammet utført av forskere fra NTNU viser at dødeligheten av brystkreft er redusert med 28 prosent blant kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet, og 37 prosent blant de som møter.

En studie med data fra Mammografiprogrammet viser at dødeligheten av brystkreft er redusert med 28 prosent blant kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet, og 37 prosent blant de som møter. Studien er utført av forskere fra NTNU.

Forskerne hevder at minst 450 dødsfall er unngått på grunn av innføring av organisert mammografiscreeningen i Norge. Studien er en del av den uavhengige, forskningsbaserte evalueringen av Mammografiprogrammet.

Studien inkluderer norske kvinner i alderen 50-79 år i perioden 1986 – 2009. Det er benyttet individdata om blant annet kvinnenes screeninghistorie. Screeninghistorien forteller om kvinnene har vært inviterte til Mammografiprgrammet og om de har møtt. Forskergruppen har beregnet dødelighetsreduksjonen av brystkreft blant de kvinnene som har vært invitert til Mammografiprogrammet i perioden 1995-2005. I studieperioden, som innbefatter mer enn 15 000 000 personår, døde 1 175 kvinner av brystkreft etter å ha blitt invitert til mammografiscreening, mens 8 996 kvinner i en kontrollgruppe døde. Kontrollgruppen besto av kvinner i samme alder, men som aldri hadde vært invitert til screening.

Forskerne har beregnet at rundt 368 kvinner må inviteres annethvert år for å forhindre ett dødsfall, mens 280 kvinner må møte til screening i programmet for å forhindre ett brystkreftdødsfall. På bakgrunn av dette uttaler forskerne til Adresseavisen onsdag 18. juni at det er all grunn for norske kvinner til å fortsette å møte i Mammografiprogrammet.

Solveig Hofvind, seksjonsleder i Mammografiprogrammet på Kreftregisteret, er svært fornøyd med at andre forskergrupper konkluderer i tråd med tidligere studier, både fra Norge og fra Europa. En samlestudie tuftet på resultater fra screeningprogrammer i Europa viste i 2012 en dødelighetsreduksjon på 25-31% blant inviterte og 38-48% blant de screenede kvinner, mens en norsk studie fra Kreftregisteret publisert i 2013 viste 40% reduksjon i dødelighet blant de screenede. Resultatene fra NTNU-studien er dermed «midt i smørøyet» i forhold til tidligere publikasjoner.

Hofvind berømmer NTNU gruppen for å ha utført et solid arbeid med svært interessante sensitivitetsanalyser som viser hvor mange kvinner som må inviteres og screenes for å redde et liv. Dette er viktige perspektiver i diskusjonen av fordeler og ulemper ved et organisert populasjonsbasert screeningprogram, sier hun.