Moderat risiko for forekomst og dødsfall av kreft blant tidligere marineansatte
Forskning utført av Leif Åge Strand ved Kreftregisteret av kreft og dødsårsaker blant offiserer og vervet personell som har tjenestegjort i Sjøforsvaret etter 1950, viser at gruppen har lavere risiko for å dø av sykdommer enn befolkningen ellers, med unntak av kreftsykdommer, hvor risiko er den samme. Kreftforekomsten er imidlertid noe forhøyet.
En karriere i militæret innebærer tilpasning til strenge disiplinære systemer, håndtering av våpen og potensielt farlig maskineri, og tjeneste på fjerne steder, atskilt fra familie. Dette skulle gi grunn til å tro medførte et stort potensial for ulykker. Rapporter om høyt alkoholforbruk i utenlandske marinestyrker, har også ført til økt fokus på voldsomme dødsfall, død av alkoholrelaterte sykdommer som skrumplever og alkoholpsykoser, og forekomst av alkoholrelatert kreft i denne gruppen.
En undersøkelse av i underkant av 30 000 marineansatte fra 1950 fram til i dag, utført av Leif Åge Strand ved Kreftregisteret, viser at dette ikke er tilfelle. Dødelighet var samlet sett 16 % lavere enn i den generelle norske mannlige befolkning, med andre ord, de lever noe lengre. Dette kan forklares med det utvalg som gjøres, basert på fysisk og mental helse, ved opptak til militærtjeneste (sesjon) og befalsutdanning, samt regelmessige fysiske tester og helsekontroller under tjenesten.
Kreftforekomsten var imidlertid 6 % forhøyet, først og fremst grunnet økt forekomst av prostatakreft og hudkreft.
Forekomst av voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord) var 36 % lavere enn forventet.
Generelt var dødelighet og kreftforekomst høyere blant fartøybesetninger enn for landbasert personell. Ingen økt risiko for alkoholbetinget dødsfall eller kreft ble observert for kohorten under ett, men høyere risiko ble funnet for fartøybesetningene sammenliknet med landpersonell.