Minimal strålingsfare ved mammografiscreening
Publisert 11.4.14
OBS! Denne artikkelen er eldre enn fem år! Innholdet kan være utdatert
Strålingen fra mammografiscreeningen gjør minimal skade, bekrefter en ny studie. Sjansen for å få brystkreft som deltaker i Mammografiprogrammet på grunn av røntgenstrålingen er på 0,1 promille.
Cand. scient Ingrid Helen Ryste Hauge ved Fysisk institutt vil fredag 14. mars forsvare sin avhandling for graden ph.d: "Technical quality control in the Norwegian Breast Cancer Screening Program with focus on radiation doses." Seksjonsleder Solveig Hofvind på Kreftregisteret har vært biveileder for gradsarbeidet.
Ryste Hauge har i ett av forskningsprosjektene som ligger i bunn av doktorgraden sett på risikoen for å få strålingsindusert brystkreft ved deltakelse i Mammografiprogrammet: Hvor mange vil en anta at utvikler brystkreft som følge av stråledosen de får ved å gjennomgå ti screeningundersøkelser annethvert år fra de er 50 år?
Dersom man følger 100 000 kvinner fra de er 50 til 85 år, så er sjansen deres for å få brystkreft på grunn av strålingen på 0,1 promille. Faren for å dø av en brystkreft som er påført av strålingsdosene ved mammografi er 0,01 promille selv om man regner med at kvinnen lever til hun er over 100 år.
I mammografi benyttes såkalt ioniserende stråling for å framstille røntgenbilder av brystene. Når bildene blir tatt, vil noe av energien i strålingen bli absorbert i brystet, det vil si at brystet får en stråledose. Årsaken til at man ved mammografi legger press på brystene er få å få lavest mulig stråledose samtidig med at god bildekvalitet oppnås.
I Mammografiprogrammet har det vært en gradvis utskiftning av analogt utstyr med digitalt utstyr, noe som har innvirket på stråledosene. Stråledosene fra digitalt utstyr gir i snitt lavere dose enn fra analogt utstyr, men dette avhenger av valg av leverandør og teknologi, og av innstillingen på mammografiapparatene.
- Det er trygt å konkludere med at risikoen for strålingspåført brystkreft som et resultat av organisert screening er minimal i screeningprogrammer som drives etter europeiske retningslinjer, konkluderer Ryste Hauge i en studie som ble publisert i Acta Radiologica tidligere i vinter.
