Mindre brystkreft med spredning blant kvinner som deltar i Mammografiprogrammet

Publisert 14.10.14

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fire år! Innholdet kan være utdatert

Tema for årets Rosa sløyfe-aksjon er brystkreft med spredning, som også er et viktig tema i Mammografiprogrammet. Studier viser at kvinner som deltar i Mammografiprogrammet har betydelig mindre risiko for at det oppdages slik langtkommen brystkreft enn kvinner som ikke deltar.

Forskning viser at risikoen for at brystkreft oppdages med spredning er nesten 70 % lavere blant kvinnene som deltar i Mammografiprogrammet, sammenlignet med de som ikke deltar.

- Svulstene oppdages rett og slett tidligere i sykdomsutviklingen. Denne forskyvningen i diagnosetidspunktet er hovedhensikten med screening fordi behandling dermed kan igangsettes før sykdommen blir livstruende, sier forsker og leder av Mammografiprogrammet Solveig Hofvind ved Kreftregisteret.

Hun legger til at screeningen ikke kan hindre at det alltid vil være noen kvinner som vil få diagnostisert brystkreft med spredning, selv om de har screenet seg – fordi noen kreftsvulster rett og slett vokser fort og er svært hissige.

Tre ganger høyere risiko for brystkreft med spredning blant ikke-deltakere

Størrelsen på brystkreftsvulstene på diagnosetidspunktet og i hvilken grad svulsten har spredd seg, har betydning både for hvilken behandling kvinnen blir tilbudt og for kvinnens leveutsikter. Resultater fra Mammografiprogrammet, publisert i tidsskriftet Breast Cancer Research and Treatment i 2012, viser at kvinner som ikke deltar i Mammografiprogrammet har 2-3 ganger så høy risiko for å få diagnostisert brystkreft med spredning til lokale lymfeknuter og fjerntliggende organer som kvinner som deltar i programmet. Forskning publisert i Rofo i 2012 viser også at færre av brystkreftsvulstene som er diagnostisert i Mammografiprogrammet blir oppdaget med spredning, sammenlignet med brystkrefttilfeller oppdaget før programmet startet.

- Når det gjelder hvilke faktorer som bestemmer hvilke brystkreftsvulster som vokser raskt og hvilke som kan være harmløse, er det fortsatt utrolig mye vi ikke vet, sier Hofvind. Men det er her nøkkelen til fremtidens mammografiscreeningprogram og brystkreftbehandling ligger - gjennom forskning må vi få mer kunnskap om hvordan brystkreft utvikler seg.

Hofvind forklarer at håpet for fremtiden er at det blir mulig å finne kjennetegn ved kvinnene og svulstene som gjør at man i enda større grad enn i dag kan skille mellom de kvinnene som har svulster som utvikler seg raskt og dreper, og de svulstene som har en mer langsom utvikling, eller kanskje til og med legger seg i dvale, og dermed ikke trenger særlig behandling.

Hofvind understreker at de aller fleste kreftsvulster vil utvikle og spre seg til fjerntliggende organer dersom de ikke behandles. Hun er bekymret for at den oppmerksomheten overdiagnostikk har fått kan medføre at kvinner tror at brystkreft går over av seg selv, og at de derfor ikke møter til screening.

Etter at Mammografiprogrammet startet, har det blitt mye sjeldnere man ser kvinner med så store og langtkomne svulster at de ikke kan behandles.

- Det at screeningdeltakerne i all hovedsak får diagnostisert brystkreftsvulsten før den har spredd seg, er en viktig årsak til at vi nå kan se betydelig lavere dødelighet av sykdommen i denne gruppen, sier Hofvind.

Nyere studier fra NTNU og fra Kreftregisteret konkluderer med at deltakere i Mammografiprogrammet har om lag 40 % lavere brystkreftdødelighet enn kvinnene som ikke deltar. 

Bedre overlevelse for kvinner med brystkreft uavhengig av stadium ved diagnose 

Figuren under viser at overlevelsen er bedret for kvinner med brystkreft, uavhengig av hvilket stadium sykdommen er oppdaget i. Tallene bak figuren er justert for dødeligheten i normalbefolkningen. Vær oppmerksom at endringer i kodepraksis kan ha påvirket inndelingen i stadier. Figuren må derfor tolkes med noe forsiktighet.
 

Figuren under viser 1-15 års overlevelse av brystkreft etter stadium for kvinner i alle aldre. Den blå kurven viser at 90 % av alle kvinner diagnostisert med brystkreft i stadium 1 fortsatt lever etter 15 år. Siden det er relativ overlevelse må tallet på 90 % tolkes som et tall i en hypotetisk situasjon der brystkreft er den eneste årsaken kvinnene kan dø av. For de som har fått diagnostisert brystkreft i stadium 2, er 70% fortsatt i live etter 15 år, mens andelen er henholdsvis 50 % og 17 % for stadium 3 og 4.

 Kreftregisteret, 2014