Mammografiprogrammet evaluert: Fornøyde med godt resultat

– Dette er en merkedag for alle som arbeider i Mammografiprogrammet, ikke bare på Kreftregisteret, men også ute i fylkene, sier leder av Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind.

- Vi er glade for at den store eksterne evalueringen av Mammografiprogrammet konkluderer med at programmet som fungerer som forventet, at det reduserer brystkreftdødeligheten, og at balansen mellom kostnad og effekt ligger innenfor et akseptabelt nivå, sier leder for Mammografi-programmet, Solveig Hofvind.

I dag har helseminister Bent Høie (H) fått overlevert rapporten med en bred ekstern evaluering og gjennomgang av det norske Mammografiprogrammet, som driftes av Kreftregisteret.

- Mammografiprogrammet skal fortsette. Evalueringen viser at der er grunnlag for det, sier Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Evalueringen har pågått siden 2006, og en rekke forskere, både norske og internasjonale, har gjort studier på Mammografiprogrammets virksomhet. Kreftregisteret og Mammografiprogrammets ansatte kunne ikke søke på prosjektmidler til disse studiene på grunn av mulige habilitetsproblemer.

– En god bekreftelse

Rapporten konkluderer med at Mammografiprogrammet fungerer etter forventningene, og at sett fra et samfunnsmessig perspektiv ser det ut til å være en akseptabel balanse mellom kostnad og effekt i programmet. 

– Dette er en merkedag for alle som arbeider i Mammografiprogrammet, ikke bare på Kreftregisteret, men også ute i fylkene. For oss er denne evalueringen en god bekreftelse på at vi driver Mammografiprogrammet på en måte som er gunstig både for den enkelte kvinne i programmet og for samfunnet. Det er også positivt at evalueringen ikke har avdekket noen problemområder i måten vi jobber med programmet, sier Hofvind.

I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år invitert til mammografiundersøkelse hvert andre år. Rundt 3000 kvinner får brystkreft hvert år, og av disse blir omtrent 1000 tilfeller avdekket gjennom i Mammografiprogrammet. I 2013 døde 619 norske kvinner av brystkreft.

– Vi har gjort mye riktig siden vi startet for 20 år siden, men vi setter stor pris på de holdepunktene rapporten gir oss for fremtidig drift. Slike tilbakemeldinger er svært motiverende, ikke bare for oss som arbeider på Kreftregisteret, men også de som arbeider ute i fylkene, sier Hofvind.

– Kjente, men viktige utfordringer

Rapporten peker imidlertid på en del generelle utfordringer med mammografiscreening, slik som overdiagnostikk og falske positive screeningresultater.

– Dette er utfordringer som vi er godt kjent med, og tar på det største alvor. Både vi og mammografimiljøer over hele verden jobber aktivt med å finne enda bedre løsninger på disse utfordringene, sier Hofvind.

En annen problemstilling som evalueringsgruppen har tatt fatt i, er utbredelsen av screening utenfor programmet. Data fra private røntgeninstitutter registreres ikke, så man vet lite om hvor utbredt slik aktivitet er – og i hvordan forholdet der er mellom diagnostiske og screeningundersøkelser ved disse instituttene. Bruk av mammografi utenfor det organiserte kan påvirke gevinsten av det organiserte programmet i negativ retning.

– Vi er helt enige i at vi trenger data fra de private instituttene for å kunne få et mer presist estimat på effekten av screeningprogrammet i Norge, understreker Hofvind.

Evalueringen av Mammografiprogrammet sammenfaller med offentliggjøringen av WHOs håndbok i mammografiscreening. Den konkluderer at det også er tilstrekkelig kunnskap til å inkludere kvinner i alderen 70-74 år, i tillegg til 50-69 åringene i offentlig screening.

Kunnskapsgrunnlaget for å screene 45-49 åringer falt fra å være tilstrekkelig til begrenset, med en stemme. Hofvind mener det er det tid for å starte en diskusjon om hvordan vi kan implementere yngre og eldre kvinner på en måte som sikrer muligheter for en god evaluering i Norge.

Se debatt om mammografiscreening i Dagsnytt 18