Mammografi reduserer dødeligheten, også blant eldre kvinner

Mammografiscreening reduserer brystkreftdødeligheten blant kvinner mellom 70 og 74 år. Det mener WHOs internasjonale ekspertgruppe.

Mammografiscreening reduserer brystkreftdødeligheten blant kvinner mellom 70 og 74 år. Det mener WHOs internasjonale ekspertgruppe.

Hittil har ekspertgruppen sagt at aldersgruppen 50 til 69 år er en egnet målgruppe for mammografiprogrammer i velutviklede høyinntektsland, men nå mener de å ha tilstrekkelige beviser for at også eldre kvinner har nytte av mammografiscreening.

Disse uttalelsene kommer etter en grundig gjennomgang av publisert vitenskapelig materiale. Ekspertgruppen står fortsatt fast på og forsterker sin tidligere konklusjon om at de finner gode beviser til å kunne si at mammografiscreening kan redusere brystkreftdødeligheten med opptil 40 prosent for kvinner i alderen 50 til 69 år.

Konklusjonen om redusert dødelighet kan nå i tillegg utvides til aldersgruppen 70 til 74 år, mener de internasjonale ekspertene, uten at de spesifiserer nøyaktig hvor mye dødeligheten kan reduseres for denne gruppen.

Innflytelsesrik ekspertgruppe

Verdens Helseorganisasjon (WHO) får råd om kreftforebygging og kreftbehandling fra International Agency for Research on Cancer (IARC), og om kort tid gir WHO ut en revidert utgave av sin håndbok om mammografiscreening og forebygging av brystkreft.

En gruppe med 29 uavhengige eksperter fra 16 land utgjorde IARCs ekspertpanel, og de har vurdert både positive og uheldige effekter ved ulike metoder for brystkreftscreening på nytt i 2014. Sist de gjorde det var i 2002.

Norge er representert i gruppen med Kreftregisterets Elisabete Weiderpass, Vessela Kristensen fra Oslo Universitetssykehus og Marit Solbjør fra NTNU. Leder for Mammografiprogrammet i Norge, Solveig Hofvind, har fungert som observatør igjennom hele prosessen.

IARCs Håndbok om brystkreftscreening står sentralt i internasjonal mammografi-sammenheng, men håndboka har altså ikke blitt oppdatert siden 2002.

– I lys av forbedrede behandlingsopplegg og ny kunnskap om screening er det viktig at vi oppdaterer håndboka nå, sier Elisabete Weiderpass, leder for forskningsavdelingen ved Kreftregisteret og medlem i ekspertgruppen.

New England Journal of Medicine publiserer i dag en oppsummering av resultatene i den reviderte håndboken.

Les mer om de nye vurderingene i New England Journal of Medicine

Fordelene overskygger ulempene

Ekspertenes evaluering av resultatene i rundt 40 ulike studier utført i Europa, Nord-Amerika og Australia, viser at kvinner på mellom 50 og 69 år som deltar i screeningprogrammer, har en brystkreftdødeligheten som er redusert med 40 prosent, sammenlignet med kvinner som ikke deltar.

Flere av studiene viser også betydelig nedgang i dødeligheten for de mellom 70 og 74.

Imidlertid mener ekspertgruppen at de har for begrenset kunnskap for å kunne si at noe sikkert om effekten av screening for kvinner som er yngre enn 50 år.

Ekspertgruppen har følgende konklusjoner om de negative effektene av screening:

  • Det er tilstrekkelige beviser for å si at mammografiscreening oppdager brystkreft som aldri ville blitt diagnostisert eller forårsaket skade dersom kvinnen ikke hadde blitt screenet, såkalt overdiagostikk.
  • Det er tilstrekkelige beviser for å si at et falskt positivt resultat gir kortvarig psykisk uro og engstelse.
  • Det er tilstrekkelige beviser for å si at det er en forhøyet risiko for strålingsrelatert brystkreft som følge av screeningen for kvinner over 50 år – men at denne risikoen er kraftig overskygget av den reduserte brystkreftdødeligheten.

 – Når vi gjør en grundig vurdering av både fordelene og ulempene av mammografiscreening i gruppen 50 til 69 år, finner vi en netto nytte av screeningen, sier Elisabete Weiderpass i ekspertgruppen.

– Den betydelige reduksjonen i brystkreftdødelighet vi registrerer i denne aldersgruppen overskygger effekten av overdiagnostisering og andre uønskede effekter, sier hun.

Ikke lavere dødelighet med andre screeningmetoder

Å få brystene undersøkt av en lege eller å jevnlig undersøke brystene selv er også en form for screening, og dette er en ganske enkel og billig metode.

Ekspertgruppen evaluerte også studier om dette, og fant at kliniske undersøkelser hos lege kan være egnet til å oppdage små svulster, gjerne i et tidlig stadium. De kunne imidlertid ikke se beviser for at denne screeningteknikken hadde noen effekt på dødeligheten.

Egenundersøkelse av brystene var i de fleste studiene heller ikke forbundet med lavere dødelighet.

En rekke studier har undersøkt mulige fordeler ved andre screeningmetoder enn mammografi, for eksempel ultralyd eller MRI. Ingen av de aktuelle teknologiene, verken som et alternativ til eller som et tillegg til mammografi, fører til reduksjon i dødeligheten.

Den globale brystkreftbyrden

Over hele verden er brystkreft en av de årsakene som tar flest kvinneliv. I høyinntektsland er brystkreft den nest vanligste dødsårsaken. I lav- og middelinntektsland den aller vanligste – der kommer en stor andel av de syke kvinnene til behandling først etter at sykdommen har nådd et avansert stadium, der prognosene for å bli frisk er dårligere.

I Norge får rundt 3000 kvinner diagnosen brystkreft hvert år. Av disse er det omtrent 1000 tilfeller som blir oppdaget gjennom mammografiscreening. I 2013 døde 630 norske kvinner av brystkreft.

Les mer om Mammografiprogrammet i Norge her

Kjente risikofaktorer for brystkreft inkluderer høy alder, familiehistorikk, genetiske disposisjoner, hormonbehandling, alkoholinntak, fedme og det å bli utsatt for ioniserende stråling.

elisabeth.jakobsen@kreftregisteret.no