Leif Åge Strand disputerer for doktorgraden 1. februar
Leif Åge Strand ved Kreftregisteret disputerer for doktorgraden ved Universitetet i Trondheim 1. februar. Avhandlingen hans omhandler etablering og kvalitetskontroller av studiegrupper bestående av sivilt og militært personell som har tjenestegjort i Sjøforsvaret (Marinen, Kystvakta og Kystartilleriet) etter 1950, samt to studier blant mannlige militære.
Tidsperioden omfatter gjenoppbygging etter den andre verdenskrig, hvor Sjøforsvaret ble tilpasset kravene fra ”den kalde krigen” for invasjonsforsvar i kystfarvann, og Sovjetunionens fall i 1991 med påfølgende omorganisering og nedbygging.
Arbeidet startet i 2002 med registrering av personell. Kildene var Forsvarets Personelldatabase og rulleblader på papir. Inkludert i den sivile studiegruppen var alle sivilt ansatte, mens den militære ble begrenset til å omfatte offiserer og vervet personell.
Registreringsarbeidet resulterte i en oversikt over 29 056 militære, hvorav 2,5 % kvinner, med detaljert tjenestehistorikk. Gjennomsnitt tjenestetid i Sjøforsvaret var 6,2 år. Totalt ble 8378 sivile registrert, herav 39 % kvinner, med gjennomsnittlig 11 års tjenestetid. Begge gruppene ble vurdert å være nær komplette.
Antall krefttilfeller og dødsfall blant Sjøforsvarspersonellet ble sammenlignet med tilsvarende tall for den mannlige norske befolkning. Det ble også foretatt sammenligninger mellom ulike avdelinger i Sjøforsvaret, fartøymannskaper i forhold til landbasert personell, og mannskap i maskinrom i forhold til annet mannskap ombord.
Økt risiko for brysthinnekreft hos maskinrombesetninger
Den første studien omhandlet asbestrelatert kreft. Asbest har vært brukt i skipsbygging som varme- og støyisolasjon og som brannsikring, og ble fjernet ved utskifting og overhaling av fartøyene i løpet av 1980-tallet. Asbest er den eneste kjente miljøfaktor som kan forårsake brysthinnekreft. Kreft i lunge, svelg, strupe, mage, og i tykk- og endetarm kan også være asbestrelatert.
Rundt 11 500 besetningsmedlemmer på fartøyene kan ha blitt eksponerte for asbest. Forekomst av ovennevnte andre asbestrelaterte kreftformer ble evaluert i lys av tjenestested og forekomst av brysthinnekreft.
Økt risiko for brysthinnekreft ble funnet blant maskinromsbesetninger, men ikke blant øvrige mannskaper om bord. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom asbest og de andre asbestrelaterte kreftformene.
Lavere dødelighet, noe forhøyet kreftrisiko
Den andre studien dreide seg om kreft og dødsårsaker. Militær karriere betyr tilpasning til et rigid disiplinært system, håndtering av våpen og potensielt farlig maskineri, samt tjeneste på fjerne steder, atskilt fra familie. Et stort potensiale for ulykker, samt rapporter om høyt alkoholforbruk i utenlandske mariner, medførte fokus på voldsomme dødsfall samt dødsfall grunnet alkoholrelaterte sykdommer som skrumplever og alkoholpsykoser, og forekomst av alkoholrelatert kreft.
For studiegruppen under ett var dødeligheten 16 % lavere enn i den generelle norske mannlige befolkning. Dette kan forklares med seleksjoner på fysisk og mental helse ved opptak til militærtjeneste (sesjon) og befalsutdanning, samt regelmessige fysiske tester og helsekontroller under tjenesten.
Kreftforekomsten var 6 % forhøyet, først og fremst grunnet økt forekomst av prostatakreft og hudkreft.
Forekomst av voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord) var 36 % lavere enn forventet.
Generelt var dødelighet og kreftforekomst høyere blant fartøybesetninger enn landbasert personell. Ingen økt risiko for alkoholbetinget dødsfall eller kreft ble observert for kohorten under ett, men høyere risiko ble funnet for fartøybesetningene sammenliknet med landpersonell.
