Lav risiko for livmorhalskreft etter normale celleprøver


Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft forhindrer rundt 70 % av livmorhalskrefttilfellene i Norge. Risikoen for å få kreft etter normale celleprøver er lav. Sammenlignet med land uten screeningprogram, er derfor livmorhalskreft en sjelden sykdom hos oss.

- Det har i den siste tiden vært fokus på tilfeller der kvinner som har hatt normale celleprøve i Masseundersøkelsen, allikevel har fått påvist livmorhalskreft. Dette representerer en svikt i screeningen, og kan ha flere forklaringer, sier Stefan Lönnberg, som leder Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.

Hvordan fungerer screening mot livmorhalskreft?

Forstadier til livmorhalskreft kan oppdages og behandles ved at kvinner mellom 25 og 69 år tar celleprøver av livmorhalsen hvert tredje år. Dette forebygger utviklingen av kreftsykdom. Formålet med Masseundersøkelsen er derfor ikke å finne kreft, men å forhindre at sykdom oppstår ved å finne forstadier til livmorhalskreft.



Hvorfor har vi fortsatt livmorhalskreft i Norge?

Vi må akseptere at ingen screeningopplegg mot kreft er en garanti mot at en kreftsykdom allikevel kan oppstå. Det er likevel nyttig for videreutvikling av programmet å analysere årsaken til hvert enkelt tilfelle av livmorhalskreft som fortsatt forekommer i befolkingen. Utgangspunktet for denne analysen må være at hvert enkelt tilfelle kunne ha blitt forebygget, ihvertfall i teorien, om ikke alltid i praksis.


Den største kategorien svikt vi finner i programmet er at kvinner ikke møter til celleprøve regelmessig. Her er det mest å hente med tanke på videre reduksjon av forekomsten av livmorhalskreft.

To andre viktige kategorier svikt er der kvinner med normal celleprøve får påvist kreft, og der kvinner med kontrolltrengende funn i celleprøver likevel innen noen år får påvist kreft. Nasjonale tall på denne typen svikt publiseres i årsrapporten for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.

Antall tilfeller med screeningprøve før kreftdiagnose

Årsaken til at vi fører statistikk over antall tilfeller av kreft etter normal eller unormal celleprøve er at vi skal ha en oversikt over omfanget av denne typen screeningsvikt. Det er kun Kreftregisteret som har et nasjonalt grunnlag for utarbeide slik statistikk. Laboratorier har per i dag ikke tilgang til opplysninger om relevante prøver og diagnoser fra andre helseforetak.


Antaller tilfeller kan ikke, i seg selv gi direkte informasjon om kvaliteten i det enkelte laboratorium. Antallet tilfeller må sees i forhold til det totale antallet kvinner som får sine celleprøver analysert ved de ulike laboratoriene (se figur).

Mulige årsaker til normale celleprøver før kreft-diagnose

Årsaken til en registrert normal celleprøve allikevel kan inneholde unormale celler er ikke heller alltid analysesvikt. Noen celleprøver inneholder ikke noen av de unormale celler som kunne ha ført til diagnose av et behandlingstrengende forstadium eller kreft. Svak teknisk kvalitet på prøven kan også være en årsak til at unormale celler er blitt oversett.


Muligheten for å avdekke et forstadium til livmorhalskreft med én enkelt celleprøve er omlag 70 %. Utvikling av livmorhalskreft er imidlertid en prosess som normalt tar lang tid, opptil 10-15 år. Hvis kvinnene følger anbefalingene om å ta regelmessige celleprøver med
tre års mellomrom blir derfor sannsynligheten for at et forstadium til kreft ikke oppdages etter 3-4 runder vært liten. En stor andel av spesielt de tidligere forstadiene som er vanskeligere å oppdage, går også tilbake av seg selv før neste runde.

Konklusjoner fra de publiserte tallene

Ved sammenligning av laboratorier må man se på antallet tilfeller av kreft med tidligere negative celleprøver i forhold til totalt antallet normale celleprøver. Figuren viser at risikoen for kreft etter normale celleprøver overlag er lav (2-3 tilfeller per 10 000 kvinner med negative prøver), og at denne risikoen er relativt jevnt fordelt på landets laboratorier. Den viser også at ettersom tilfellene er få, vil det være betydelig variasjon i forekomst fra år til år på nivået av helseforetak.

Hvordan kan vi ytterligere forbedre screeningprogrammet

Det er viktig å jobbe for at alle kvinner med risiko for livmorhalskreft, reduserer denne risikoen ved å delta i screeningprogrammet. I tillegg bidrar bedre rapportering av screeningsvikt til en gjennomgang av kvalitetssikringsprosedyrer, og dette kan lede til tiltak for å forbedre kvaliteten ytterligere. Kreftregisteret vil også bidra mer konkret til kvalitetssikringen, gjennom en sentral systematisk gjennomgang og kvalitetssikring av prøvemateriale fra laboratoriene. Det er også mulig at man ved å bruke HPV-test istedenfor celleprøve i screeningprogrammet kan finne flere forstadier og slik forhindre at kreft oppstår.